Negative tall etter AAP-innstramming
19.06.2020 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Den 1. januar 2018 innførte regjeringen et nytt og strenger regelverk rundt arbeidsavklaringspenger (AAP). Et av målene var å få flere AAP-mottakere i jobb. Den første evalueringsrapporten som ser på effekten er nå klar.

– Et av hovedfunnene i evalueringsrapporten er en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere. Og ingen økning i de som gikk over til arbeid. Dessverre er jeg ikke overrasket, sier Birte Sand-Rismyhr i Personskadeforbundet LTN.

Som sosionom og med daglig kontakt med medlemmer som trenger blant annet guiding i velferdsordningene, vet hun mer enn mange andre hvordan det nye regelverket påvirker livet til enkeltpersoner.

Resultat av evalueringen
Resultatet halvannet år etter at de nye AAP-reglene ble innført er følgende: Antallet personer som mottar AAP i fem år eller mer er blitt mer enn halvert fra 7.600 til 3.500 personer.

I en NTB-melding sier Ivar Lima i Analyseseksjonen i NAV, som har skrevet evalueringsrapporten sammen med kollega Eirik Grønlien, følgende:

– Som ventet finner vi en stor reduksjon i antallet som mottar AAP ut over ordinær mottaksperiode. Blant dem som har slutta, er det mange som har gått over til uføretrygd og sosialhjelp, mens vi ikke finner noen økning i overgangen til arbeid.

For mange av dem som har fått innvilget uføretrygd kan det oppleves som en trygghet, sier Ivar Lima.

– Å gå over fra AAP til uføretrygd kan oppleves som positivt for den enkelte fordi det innebærer en varig inntekt. Men det er vanskelig å si om det er en positiv effekt for samfunnet å få flere raskere over på uføretrygd. Det kan tenkes at flere av disse kunne ha kommet i jobb om de kunne fortsatt på AAP.

Rapporten viser også en økning på om lag 800 personer hvert år som står uten inntekt fra verken jobb eller en statlig ytelse, sammenlignet med før AAP-regelendringene.

Trolig har også flere fått det vanskeligere økonomisk, bekrefter Ivar Lima i NAV.

– Regelverket for sosialhjelp ser på husholdningenes samlede inntekt. Hvis du for eksempel har en ektefelle som er i arbeid, risikerer du å ikke kvalifisere for sosialhjelp, sier han.

Videre viser NAV-rapporten at det også er flere som går fra AAP til sosialhjelp blant dem under 30 år og blant dem som har psykiske lidelser.

Vi går i feil retning
Birte Sand-Rismyhr i Personskadeforbundet LTN forteller at hun var skeptisk da det nye regelverket og innstrammingene ble lansert og senere implementert. Det er nemlig ikke logisk at man skal få flere i jobb ved å skyfle folk ut av AAP-sløyfa. Snarere tvert imot. Hun mener at NAV må ta innover seg at riktig og individuell behandling er en bedre vei å gå.

-Jeg tror at det nye regelverket rundt AAP også handlet om raskere behandling, altså å få unna bunkene av saker hos NAV. Rehabilitering, behandling og arbeidsavklaringsbehandling tar nemlig lang tid. Heller enn innstramming burde saksbehandlerne fått rom og tid til å sette seg inn i og følge opp hver enkelt bruker. Videre krever det riktig kompetanse hos de som skal bistå.

-Flere har fått uføretrygd etter AAP-regelendringer. Er dette ensidig negativt?

-Det er selvsagt ikke bare negativt. For de som har vært lenge i systemet kan det være en lettelse å få en ytelse som er varig og der en ikke er avhengig av å bli vurdert. Men mange forteller allikevel om at det er en sorg å ikke kunne jobber mer eller så mye som før.

Sosionomen i Personskadeforbundet LTN forteller at hun sitter med saker der personer har vært i systemet i nærmere tiår, men enda ikke er ferdig behandlet og der fremtiden fremdeles er usikker. Kanskje sier sykehus, leger og spesialister at det er store muligheter for bedring, eller at det helt tydelig ikke er det. Og så kommer NAV til en helt annen konklusjon, uten å i det hele tatt ha møtt brukeren.

– Uansett resultat er det viktig at vurderingene som blir tatt er gode og grundig behandlet. Det er ikke positivt dersom en får en høyere uføregradering enn nødvendig heller, verken økonomisk gunstig for den enkelte eller for samfunnet.

-Hva er Personskadeforbundet LTNs og din anbefaling til NAV i denne saken?

-Reglene må gjennomgås, basert på resultatene i evalueringsrapporten. Jeg tror, og håper, at også NAV konkluderer med at dette ikke er bra verken for enkeltpersoner eller for samfunnet som helhet. Å skvise folk ut av arbeidslivet for å redusere køer er ikke bra, det gjør folk deprimerte og i verste fall gjør det folk enda sykere, avslutter sosionomen, og legger til:

-Vi må også i større grad ta brukernes innspill på alvor. I tillegg til oss er det mange brukerorganisasjoner som kan bistå og som er opptatt av å bygge tjenester basert på brukererfaringer. I denne saken kan vi blant annet løfte frem AAP-aksjonen som er særlig opptatt av denne ordningen.


Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.

* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.

* Sosialhjelp får man som regel bare hvis man ikke har en formue, eier ting av stor verdi eller kan forsørges av en ektefelle.

Gunn Kvalsvik

Den 1. januar 2018 innførte regjeringen et nytt og strenger regelverk rundt arbeidsavklaringspenger (AAP). Et av målene var å få flere AAP-mottakere i jobb. Den første evalueringsrapporten som ser på effekten er nå klar.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!