Gode intensjoner, men lite handling
03.11.2020 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Nylig sendte Personskadeforbundet LTN sine innspill til Høring for bedre velferdstjenester. -Særlig pekte vi på viktigheten av å ha brukeren i fokus, noe som ikke er tydelig i forslaget, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad.

Personskadeforbundet LTN er helt enig i at det er viktig å få styrket samhandling og samordning rundt barn og unge med utfordringer, måtte påpeke at forslaget i seg selv framstår uoversiktlig. Noe som igjen gjør det komplisert å bruke det som et handlingsdokument.

-Når intensjonen er å styrke plikten til samordning og tydeliggjøre ansvar, altså et svært viktig grep, er det irriterende at man ikke klarer å være tydeligere, sier Dahl-Hilstad.

Hun mener at konsekvensene av utydeligheten blir større fordi forslaget i bunn og grunn handler om at kommunene selv i stor grad skal bestemme hvordan samordningen skal foregår.

-Dette gjelder også valget som er tatt om å styrke plikten uten å rettighetsfeste den og gi anledning til klageadgang, sier hun.

Om regulering av samordningsplikt

I høringen viser vi til Personskadeforbundet LTNs medlemmer som ofte rapporterer at de opplever utfordringer når barna skal ha tjenester fra både spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste, samtidig som rutiner rundt omsorg og ny skolehverdag skal etableres.

-Foreldrene forteller at de må bruke mye krefter på å samordne og finne ut av tjenester, og ikke sjelden går betydelig tid med til å klage fordi man ikke mottar de tjenestene som er mest hensiktsmessig for barnet. Uten et vedtak og en rettighet har man ikke noe å klage på, og intensjonen i forslaget vannes ut, forklarer Dahl-Hilstad.

Forbundet er heller ikke enige at det ikke skal lovfestes hvordan samordningen skal foregå. Det er nemlig et stort behov for en forutsigbarhet for familiene som har et barn som har blitt skadet. Når det legges opp til så stor grad av kommunal bestemmelse, skaper det uforutsigbarhet.

– Erfaringen vår er at når kommunen får makt til å definere hva som er godt nok, blir brukeren dessverre sjelden fornøyd, sier hun.

Retten til barnekoordinator
Sammen med FFO mener Personskadeforbundet LTN at det bør etableres kommunale koordineringsenheter. Premisset er at det i en slik etablering er viktig at de som skal jobbe med dette får tid til opplæring og også til å gjøre oppgaven skikkelig og ikke bare «i tillegg til» ordinære arbeidsoppgaver

-Forslaget om retten til barnekoordinator mener forbundet er positivt, men peker på at det er problematisk å legge et alvorlighetskrav til grunn, sier Dahl-Hilstad og legger til:

-Med erfaring fra andre instanser som NAV og særlig ordningen med ung ufør, kan vi si at alvorlighetskravet som det diskuteres her i praksis vil gi en smal dør inn til ordningen. Familiens behov må stå i fokus, ikke en krangel om hvilke diagnoser som er alvorlige nok.

I likhet med andre organisasjoner er vi bekymret for at et diagnosefokus og ikke et reelt behov vil ligge til grunn for rettigheten, sier hun, og legger til at hun håper barnekoordinatorer tildeles etter behov og ikke etter en diagnoseliste.

Gunn Kvalsvik

Nylig sendte Personskadeforbundet LTN sine innspill til Høring for bedre velferdstjenester. -Særlig pekte vi på viktigheten av å ha brukeren i fokus, noe som ikke er tydelig i forslaget, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!