Gi hjernen en timeout!
29.09.2020 Forfatter: NN

Tekst: Per A. Risnes jr./IBY

Forskningsrådets årlige arrangement Forskningsdagene er nylig avhold. Årets tema var hjernen. Det ble, i tillegg til mange foredrag, skrevet artikler om ulike tema. Her er én, den handler om søvnen og hva den gjør med hjernen vår.

Du har kanskje spurt deg selv: Kaster jeg bort en tredel av livet i senga der jeg ligger urørlig og uproduktiv? Antakelig ikke. For hjernen slår seg nemlig ikke helt av, slik det kan høres ut når vi sier at «jeg sloknet som et lys» eller «jeg sov som en stein».

Det foregår mer i topplokket i løpet av natta enn du tror.

Og det får du vite mer om på frokostmøtet der forskere skal fortelle mer om det vi vet (og ikke vet) om den livsviktige søvnen.

Hjernevask hver natt
Forskningen har ikke ennå to streker under svaret på hvorfor hjernen ikke kan klare seg med å hvile en liten halvtime slik sjiraffen gjør mange ganger i døgnet. Mennesket er et «dagaktivt dyr» med relativt lang sovetid, som andre dyr med trygge sovesteder.

–Søvnen har jo en oppgave i å gjenopprette kroppens normalfunksjon, gi oss blanke ark og nye fargestifter. Men det er noe besnærende ved det at vi vet såpass lite om hvorfor vi sover en tredel av livet. Vi vet mye om hva som skjer, men ikke fullt ut hvorfor, sier førsteamanuensis i medisin ved Universitetet i Oslo, Rune Enger. Han leder forskningsgruppen GliaLab, som ble startet av professor Erlend Nagelhus. Gruppen forsker på hvordan de stjerneformede gliacellene kommuniserer med nervecellene i hjernen, og hvordan de sammen med cerebrospinalvæsken fungerer som hjernens vaktmester.

–I vårt arbeid har vi sett på hvordan cerebrospinalvæsken, som hjernen «bader» i, også bidrar til en slags hjernevask hver natt. Væsken kan skylle gjennom hjernevevet og ta med seg avfalls- og slaggstoffer som samler seg. Dette er antakelig et arbeid som ikke kan gjøres i våken tilstand, sier han og legger til at studier har vist at denne hjernevasken kan spille en viktig beskyttende rolle mot demens og Alzheimers sykdom.

Søvnløs fare  
Det å gå lenge uten å sove skikkelig er forbundet med flere tilstander, blant annet stress, overvekt, og lavt immunforsvar. Ekstremt langvarig søvnmangel kan lede til organsvikt.

–Vi vet jo at søvnmangel i ytterste konsekvens kan være dødelig. Men det er ikke mangel på minne-etablering eller bearbeidelse av dagens følelser som forårsaker det. Men om hjernevasken er det som er livsviktig vet vi heller ikke, sier Enger og forteller om kolibrien, som har en enormt høy metabolisme og stort energiforbruk. Den sover ekstremt tungt når den sover, halverer kroppstemperaturen, og går nærmest i dvale. I løpet av søvnen mister den likevel 10 prosent av vekta.

–Kolibrien sparer mye energi på å sove tungt. Så det ligger kanskje noe der for menneskene også, at vi er nødt til å sove dypt og lenge for å ikke måtte spise hele døgnet. Søvnen er jo et farlig paradoks. Vi er mindre årvåken, og mer utsatt for «rovdyr». Så søvnen må være evolusjonsmessig veldig viktig siden vi utsetter oss for den risikoen, sier Enger.

Fem grunner til at vi sover:  

Natta starter med at hjernen vår får signal om døgnrytmen direkte fra natthormonet melatonin, som frigjøres fra epifysen. I tillegg får hjernen signaler fra øynene, som registrerer endringer i lys og mørke. Deretter senkes kroppstemperaturen og to cellegrupper i hypothalamus og hjernestammen slår seg på og forårsaker en slags bevisstløshet.

Det vi vet om grunnen til dette er at vi trenger søvnen for…

…å ta vare på og spare energi.

…å fjerne avfallsstoffer fra hjernen.

…å bygge opp igjen biologisk vev.

…å håndtere følelser og stress.

Og i tillegg er søvnen viktig for å regulere å regulere humør, appetitt og libido, immunsystemet og utvikling av kognitive prosesser som hukommelse og læring.

Tre ting som skjer om du ikke sover nok?  

Det vi vet om søvnløse netter er blant annet dette:

Tregere hjerne. Forskere har funnet sammenheng mellom lite søvn og tregere responstid. For eksempel vet du svaret på det noen spør om, men hjernen reagerer for sakte til at du klarer å hente det frem. Det å ta kjappe beslutninger blir påvirket.

Dårligere hukommelse. For lite nattesøvn fører til mindre aktivitet i områdene som har med hukommelse å gjøre. Ikke bare blir vi dårligere til å huske hva vi skal gjøre, det påvirker også forming av minnene fra den våkne tiden vår.

Mer engstelse. Når du ikke har fått den dype drømmesøvnen, har du heller ikke fått renset opp i (negative) følelser fra dagen som har vært. Da kan dagen føles kaotisk og negative følelser «hoper seg opp».

Artikkelen er gjengitt etter avtale med journalist og forskningsrådet. Hjernerådet, som Personskadeforbundet LTN også er endel av, har vært en viktig bidragsyter til Hjernerådets Forskningsdager 2020.

 

NN

Tekst: Per A. Risnes jr./IBY

Forskningsrådets årlige arrangement Forskningsdagene er nylig avhold. Årets tema var hjernen. Det ble, i tillegg til mange foredrag, skrevet artikler om ulike tema. Her er én, den handler om søvnen og hva den gjør med hjernen vår.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!