Forbundet ønsker wirerekkverk
07.11.2012 Forfatter: admin

 

Leder i Personskadeforbundet LTN, Kjell Silkoset og assisterende generalsekretær Per Oretorp, har vært på høring i Transport og kommunikasjonskomiteen. Også i år ble spørsmål knyttet til forbudet mot wirerekkverk tatt opp.

Leder i Personskadeforbundet LTN Kjell Silkoset (t.v) og assisterende generalsekretær Per Oretorp har møtt Transport og kommunikasjonskomiteèn.
Leder i Personskadeforbundet LTN Kjell Silkoset (t.v) og assisterende generalsekretær Per Oretorp har møtt Transport og kommunikasjonskomiteèn.

 

Det er nå tre år siden Personskadeforbundet LTN, foran denne komitéen, krevde at forbudet mot bruk av wirerekkverk som midtdeler ble hevet. Det norske forbudet medfører at veier, uten store strukturelle endringer og kostnader , enkelt skulle kunne utstyres med fysisk midtskille. Disse står i dag usikret, noe som i sin tur resulterer i et betydelig antall døde og hardt skadde årlig, var Oretorps klare budskap og han sa videre:

– Vi forutsetter at det ikke vil bli lagt politiske hindringer for en så rask heving av forbudet som overhodet mulig og at trafikksikkerhet settes foran politiske interesser. Vi vet at det er et økende problem med førere som kjører under ruspåvirkning og som utgjør en livsfare for andre trafikanter. Forsterket midtstripe kan være et supplement til midtrekkverk, men det er ikke et godt supplement. Sammenlignet med fysisk midtbarriere er det heller ikke effektivt, noe som dessverre mange av våre medlemmer smertelig har fått erfare.

Forbundet har gjentatte ganger ment at en heving av forbudet vil gi veiansvarlige lov til å bruke alle tilgjengelige og effektive trafikksikringstiltak.

– Vi vil kunne erstatte veistrekninger med såkalt forsterket midtstripe med fysisk skille som effektivt forhindrer kjøretøy i å komme over i møtende kjørefelt, noe som gul maling ikke gjør. Vi vil derved kunne bygge møtefri vei i langt høyere tempo og omfatning enn hva både nasjonal transportplan og budsjettforslag legger opp til. Etter vår oppfatning vil brorparten av de 297 kilometer vei, med forsterket midtstripe som etter planen skal stå ferdig i løpet av 2013, kunne sikres med fysisk midtdeler, mener Oretorp og Silkoset.

Oretorp og Silkoset la også vekt på at tiltaket vil, uten store kostnader, bidra til betydelig reduksjon av antall drepte og hardt skadde i trafikken. De to fremhever også at wirerekkverk effektivt vil forebygge personlig lidelse og at det vil være god samfunnsøkonomi:

– Et slikt tiltak vil årlig utgjøre en besparing på over 100 millioner kroner målt i reduksjon av antall drepte. Besparinger som følge av reduksjon av antall hardt skadde og skadde vil komme i tillegg.

Også sykkehjelm-påbud kom opp i høringen. Dette er et påbud som forbundet har jobbet med lenge.

Forbundet mener også at utbyggingen av sykkelveier går for langsomt. Samtidig ser også forbundet en utfordring i å få syklister til å bruke de sykkelveier som finnes:

– Vi ser med bekymring på det som vi opplever som økt konflikt mellom syklister og førere av motorvogn. De fleste syklister følger vegtrafikkreglene, men det er dessverre en alt for stor andel som ikke forholder seg til trafikkreglene, og som ser sykkelveier og vanlige veier som en personlig trenings- og konkurransearena. Vi mottar også et økende antall meldinger om bilførere som bevisst utsetter syklister for livsfare.

De to representantene for Personskadeforbundet LTN la også frem tall for komiteen:

– Ifølge en av landets mest anerkjente forskere, professor Ingar Lereim, skades 13000 syklister hvert år i Norge – en tredjedel er barn under 14 år. Ti prosent av skader i sykkelulykker er hodeskader, og en av fem sykkelskader som krever sykehusbehandling er hodeskader. Det er 10 ganger så stor fare for å få en hodeskade i forbindelse med sykkelulykke om man ikke bruker hjelm. Blant syklister som ikke bruker hjelm, får åtte av ti en hodeskade i forbindelse med sykkelulykker.

Personskadeforbundet er også bekymret for det store antallet tungtransporter som ikke er i forskriftsmessig stand spesielt med hensyn på dekkvalitet.

– Det synes især å gjelde utenlandske vogntog, men også norske vogntog som føres av innleide utenlandske statsborgere. Det bør etter vår oppfatning rettes økt oppmerksomhet mot dette området, og det er viktig at Statens vegvesen og politiet gis tilstrekkelige ressurser slik at antall kjøretøykontroller kan holdes på et hensiktsmessig nivå.  Vi ønsker også at lovgiver vurderer strengere straffereaksjoner mot de som bryter mot gjeldende lover og forskrifter, og fremkaller stor fare for andre trafikanter, sa de to.

Personskadeforbundet LTN, med sine medlemmer som selv har opplevd trafikkulykker, skal fortsette med det ulykkesforebyggende og holdningsskapende arbeidet:

– Vi ønsker at vi kunne si at budsjettforslaget bærer preg av samme engasjement som våre skadde medlemmer viser, men 34 kilometer møtefri vei i 2013 er ikke godt nok. Det er skuffende at vi ikke makter å bygge møtefri vei i tilsvarende omfang som andre land det er naturlig å jamføre seg med, og at vegvesenet og andre vegbyggere ikke får lov å bruke de effektive tiltak som finnes i kampen mot trafikkdøden. Vi kunne nemlig ha reddet mange flere, mener de to.

Personskadeforbundet er positiv til opprettelsen av en tilskuddsordning for lokale trafikksikkerhetstiltak.

– Vi mener likevel at fire mill kroner på langt nær er tilstrekkelig for et slikt viktig formål. I tillegg til en høyere avsetting til formålet mener vi bevilgningene i første hånd bør forbeholdes organisasjoner som ikke mottar statlige driftstilskudd. Det må også forutsettes at i den grad tildelinger fra posten tildeles kommuner, må trafikksikkerhetstiltaket komme i tillegg til trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene og ikke til fradrag, sa de to under framleggelsen av høringsnotatet de hadde med seg.

admin

 

Leder i Personskadeforbundet LTN, Kjell Silkoset og assisterende generalsekretær Per Oretorp, har vært på høring i Transport og kommunikasjonskomiteen. Også i år ble spørsmål knyttet til forbudet mot wirerekkverk tatt opp.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!