Julekostnader og julefred
18.12.2019 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Desember er en dyr måned. Pengemessig, altså. Det koster å kjøpe gaver, klær – og matbudsjettet er gjerne drøyere enn elles. Ikke alle har råd til å delta, og for enkelte blir «julestria» derfor en påminnelse om utenforskap.

Bergens Tidene (BT) har i desember i år valgt å fokusere på fattigdom. Det gjør de ved å skrive flere reportasjer som forteller om hvordan vanlige folk opplever at hverdagen deres handler om sparing, dårlig råd og en daglig kamp for å få endene til å møtes.

I artiklene møter vi blant annet alenemødre som har dagsbudsjett på under 100-lappen, uføretrygdede Monika som opplever at hun blir sett ned på fordi hun ikke har like mye å rutte med som andre og barn som ikke har råd til å delta på bursdager.

Å leve på trygd

I Personskadeforbundet LTN har vi mange medlemmer som lever på trygd. Ikke fordi vi er sløve, men fordi vi er rammet av skader. Derfor er BTs problemstillingen noe flere kan kjenne seg igjen i. Trygdesatsene er nemlig satt på et nivå som gjør at mange opplever at de ikke kan leve på samme måte som folk det er naturlig å sammenligne seg med.

-Utenforskap og dårlig økonomi er noe som rammer mange av våre medlemmer. Både fordi en stor andel er avhengig av trygdeytelser, men også fordi de kanskje har helseutfordringer som koster ekstra. Derfor vet vi at julen kan oppleves som ekstra tøff fordi det er en periode av året som er mer kostbar enn hverdagen, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad.

Dahl-Hilstad mener at noen av medlemmene i forbundet kan kategoriseres som fattige.

-Fattigdom på norsk handler sjelden om å gå sulten til sengs, men om å ha bare akkurat det du trenger – og knapt nok det. Det handler om bekymringer for strømregningen, redselen for at det skal dukke opp uforutsette utgifter, eller om dårlige netter i desembermåned fordi man vet budsjettet er for stramt. Dette er noe medlemmene våre kjenner seg igjen i.

Belastende, men du er ikke alene  

Forsker Hilde Danielsen forteller til Bergens Tidene at det å være fattig i et rikt land, kan være enormt belastende.

-Du står utenfor fellesskapet. Å ikke ha lykkes i et av verdens rikeste land, oppleves som ekstra skamfullt, sier hun.

På verdensbasis er det vanlig å dele fattigdom i to kategorier. Den ene er absolutt fattigdom som er basert og beregnet utfra et estimat om hva som trengs for å tilfredsstille menneskers basiskrav. Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primærhelsetjeneste.

Den andre formen for fattigdommen er den Bergens Tidene har valgt å løfte opp, nemlig relativ fattigdom. Med relativ fattigdom legger man fattigdomsgrensa til det som trengs for å leve et anstendig liv sammenlignet med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel relativt til de andre innbyggerne i et land.

Det er i gruppen relativt fattige flere av Personskadeforbundet LTNs medlemmer kan kjenne seg igjen.

Generalsekretæren i Personskadeforbundet LTN sier at likeverd er og har vært en kampsak for forbundet i over 35 år. Derfor er økonomiske rettigheter noe vi hele tiden holder øye med, og prøver å påvirke.

-Verdighet handler om å kunne leve gode og verdige liv selv om man er rammet av skade. Det er ikke logisk at man i tillegg til nedsatt funksjonsevne også skal oppleve skam og bekymring for hvordan man feirer jul. avslutter Ingeborg Dahl-Hilstad.


HVOR MANGE ER FATTIGE I NORGE?

Ifølge normen resten av Europa bruker for å utmåle fattigdom i befolkningen, må mennesker ha 60 prosent av medianinntekten i en region/land for ikke havne i fattigdom.
Om man bruker denne modellen på norske innbyggere kommer man frem til at 737.000 mennesker er fattige og 102.000 barn lever i fattige familier.
11,2 prosent av den norske befolkning lever på under eller på Europa sin fattigdomsgrense.

Gunn Kvalsvik

Desember er en dyr måned. Pengemessig, altså. Det koster å kjøpe gaver, klær – og matbudsjettet er gjerne drøyere enn elles. Ikke alle har råd til å delta, og for enkelte blir «julestria» derfor en påminnelse om utenforskap.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!