Pårørendes rettigheter
08.11.2019 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Jo mindre pasienten er i stand til å ivareta seg selv, desto flere rettigheter har pårørende. Pårørendes rettigheter gjelder både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

  1. Pårørendes rett til veiledning og informasjon

Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten. Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom eller andre personlige forhold så har de alltid lov til å snakke med deg som pårørende. Helsepersonell kan for eksempel gi generell informasjon som:

  • Kontaktinformasjon til helsetjenesten
  • Rutiner, ansatte og tilbud
  • Muligheten til å søke om hjelpemidler, velferdsteknologi, osv
  • Lovverk, saksbehandling og rettigheter
  • Tilbud til pårørende, barn og voksne
  • Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

Helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å lytte til pårørende. Helsepersonell bryter heller ikke taushetsplikten ved å snakke med deg om opplysninger du er kjent med fra før. Når du kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og prognose.

  1. Rett til opplæring og veiledning

Når du som pårørende utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, har du rett til nødvendig veiledning og opplæring fra kommunen. Når kommunen din vurderer hva som er særlig tyngende omsorgsarbeid, skal kommunen legge vekt på:

  • omfanget (timer per måned)
  • den fysiske og psykiske belastningen av arbeidet
  • om arbeidet skjer regelmessig eller periodevis
  • varigheten av omsorgsarbeidet
  • om du har omsorgsplikt
  • om du har inntektstap

Veiledningen og opplæringen skal gjøre deg som pårørende i stand til å ivareta omsorgsmottakeren på en god måte og hjelpe deg til å ivareta din egen helse- og livssituasjon.

Det kan være snakk om at du får opplæring og veiledning knyttet til omsorgsmottakerens sykdom eller funksjonsnedsettelse, for eksempel opplæring i regulering av diabetes eller i hva en demensdiagnose innebærer. Det kan også være opplæring i hvordan du bør utføre bestemte arbeidsoppgaver, for eksempel tunge løft, eller i stresshåndtering.

Kommunen skal fatte vedtak når du som pårørende har behov for opplæring og veiledning som strekker seg over 14 dager.

  1. Rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelp

Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon i den grad pasienten gir tillatelse til det (samtykke).

Pasienten eller brukeren bestemmer selv hvem som er deres nærmeste pårørende og kan utpeke flere nærmeste pårørende dersom det er hensiktsmessig. Han eller hun kan også endre valg av nærmeste pårørende.

Den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Pasienter over 16 år bestemmer som hovedregel over sine egne helseopplysninger, og helsepersonell har taushetsplikt om disse. Samtykket fra pasienten avgjør derfor hvilken informasjon du som nærmeste pårørende har rett på. Pasienten kan for eksempel samtykke til at du får informasjon om en enkelt sykdomsepisode, en diagnose, eller et skadetilfelle.

  1. Rett til innsyn i pasientens journal

Reglene om pårørendes rett til informasjon om helsehjelpen til pasienten gjelder også for innsyn i pasientens journal. Samtykket fra pasienten avgjør hvilke deler av journalen du kan få innsyn i. Som nærmeste pårørende har du også rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

  1. Pasientens rett til innsyn i journalopplysninger fra deg som pårørende

Når du som nærmeste pårørende gir informasjon til helsetjenesten, vil dette bli skrevet ned i pasientens journal dersom informasjonen er relevant og nødvendig for helsehjelpen. Pasienten har rett til innsyn i sin egen journal, og denne innsynsretten omfatter vanligvis også opplysninger gitt av andre, for eksempel opplysninger fra pårørende.

Pasienten kan nektes innsyn i slike opplysninger av hensyn til pårørende, eller hvis det kan være til fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv dersom pasienten får innsyn.

Foreldres rettigheter ved helsehjelp til barn:

  1. Rett til informasjon om barns helsetilstand og helsehjelp

Foreldre eller andre med foreldreansvaret har som hovedregel rett på informasjon om barnets helsetilstand og innholdet i helsehjelpen inntil barnet fyller 16 år, men rettighetene endrer seg med barnets alder.

Når barnet ditt er mellom 12 og 16 år, har du ikke rett på barnets helseopplysninger, hvis han eller hun ikke ønsker det og har grunner som bør respekteres. Det samme gjelder for barn under 12 år dersom tungtveiende hensyn for barnet taler mot at informasjon gis til foreldrene. Barnets samtykke fritar helsepersonellet fra taushetsplikten, på samme måte som for voksne pasienter.

Som forelder har du imidlertid rett på informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, frem til ungdommen din er 18 år.  Dette kan være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, omgang med ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling, samt opplysninger om hvor ungdommen befinner seg.

  1. Rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av barn

Foreldre har som hovedregel rett til å takke ja eller nei (samtykke) til helsehjelp for barn inntil de fyller 16 år.  Når helsehjelpen regnes som en del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet så holder det at én av dere foreldrene samtykker. Det samme gjelder helsehjelp som er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.

Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes, skal dere foreldrene høre hva barnet har å si før dere samtykker. Når barnet er fylt 7 år og er i stand til å danne seg egne synspunkter på det samtykket dreier seg om, skal barnet få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Er barnet fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

  1. Rett til informasjon om tjenestetilbudet

Foreldre har rett på den informasjonen som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet til barnet, og for å kunne ivareta barnet sine rettigheter.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? (helsedirektoratet.no)

  1. Rett til å representere en pasient som ikke kan ivareta seg selv

​Når en pasient over 16 år ikke kan ivareta sine egne interesser, har du som nærmeste pårørende rett til nødvendig informasjon som gjør det mulig å få innsikt i helsetilstanden til pasienten og innholdet i helsehjelpen slik at du kan sikre pasientens rettigheter og interesser.

De nærmeste pårørende til pasienter uten samtykkekompetanse har også rett til å medvirke sammen med pasienten. Helsepersonellet tar beslutningen om helsehjelp, men som nærmeste pårørende har du i disse tilfellene blant annet rett til å:

  • motta informasjon om helsetilstand og helsehjelp
  • uttale deg om hva pasienten ville ha ønsket av helsehjelp
  • medvirke, sammen med pasienten ved gjennomføring av helsehjelp
  • medvirke ved utforming av tjenester og ved utarbeidelse av individuell plan
  1. Rett til avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden

Du som er pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden, det vil si avlastende tiltak. Rettigheten kan gjelde både for deg som er omsorgsgiver uten omsorgsplikt og for foreldre med omsorgsplikt for barn med store hjelpebehov.

Avlastningen skal gi deg mulighet til nødvendig fritid og ferie, yrkesaktivitet, familieliv og deltakelse i samfunnsaktiviteter.

Kommunale tjenester som f.eks. praktisk bistand, og velferdsteknologi som f.eks. varsling og lokaliseringsutstyr, kan gis som avlastning for deg som omsorgsgiver.

Avlastningstiltak er gratis. Kommunen kan ikke kreve egenbetaling for avlastning. Dette gjelder også praktisk bistand, tilbud på dagsenter eller korttidsopphold på institusjon, det vil si tjenester med avlastende effekt som det ellers kan kreves egenandel for.

Les mer på helsenorge.no

Gunn Kvalsvik

Jo mindre pasienten er i stand til å ivareta seg selv, desto flere rettigheter har pårørende. Pårørendes rettigheter gjelder både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!