NAV-skandalene – Kunnskapsproblem?
04.11.2019 Forfatter: Per Oretorp

Kronikken ble først publisert i Aftenposten den 04.11.2019

I kjølvannet av NAV-skandalen er det blitt rettet kraftig kritikk mot jurister, både mot domstolene, påtalemyndighetene og advokater, samt forvaltningen. Professor Hans Petter Graver hevder at kunnskapen blant norske jurister er for dårlig i forståelsen av EU direktiver. Det er også hevdet at rettspleien er sulteforet og at forvaltningen heller ikke har tilstrekkelig kunnskap. Her ligger underforstått – hadde det juridiske miljøet blitt gjort oppmerksom på motstrid mellom norsk lov og EU-direktiver, ville dette vært løst.

Vår erfaring er at problemet ikke synes å være så enkelt. Vårt forbund, Personskadeforbundet LTN, ble gjort oppmerksom på et slikt problem tilbake i 1995, ett år etter at EØS-avtalen ble inngått. I denne saken hadde Norge på dette tidspunkt en utelukkelsesregel for erstatning til passasjerer som var skadet i bil kjørt av ruset sjåfør. Ifølge EU-direktivet skulle dette vært en medvirkningsbestemmelse og ikke en utelukkelsesregel. Vårt medlem måtte igjennom 13 rettsaker, hvorav tre ganger i Høyesterett og en gang i EFTA-domstolen, og det tok 10 år før staten endret lovbestemmelsen og ca 45 trafikkskadde fikk sin rettmessige erstatning

I 2005 oppdaget vi en ny bestemmelse som var i strid med EU-direktivene.  Denne gangen var det spørsmål om trafikkofre som hadde krav på oppreisning etter grov uaktsomhet hos sjåfør, kunne fremme krav overfor forsikringsselskapet. Ifølge den norske loven kunne kravet kun rettes mot sjåføren.  Det ble tatt kontakt med justisdepartementet i september 2005 hvor det ble bedt om lovendring. Etter en del påtrykk erkjente Staten at man igjen hadde trådd feil men det tok 4 år og en runde i EFTA-domstolen før ble loven ble endret i 2009.  På tross av denne erkjennelsen ville ikke staten betale erstatning for trafikkofre skadet før 2001som også var rammet av samme lovfeil. Igjen måtte vi gå til domstolen, denne gang med et gruppesøksmål. Etter 3 rettsrunder med avslutning i Høyesterett fikk ca 450 trafikkskadde personer medhold i at staten måtte gi erstatning for skader tilbake til 1997. Endelig dom forelå i 2012 –og det hadde altså ta tatt sju år for å avklare spørsmålet. 7 år.

Disse eksemplene viser at forvaltningen, på tross av kunnskap, synes å vegre seg for å innordne seg internasjonale forpliktelser som EØS-avtalen pålegger medlemslandene. Kan det ha noe med vilje å gjøre?

Per Oretorp
Assisterende Generalsekretær

Per Oretorp

Kronikken ble først publisert i Aftenposten den 04.11.2019

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!