Behovet for helsekompetanse
09.08.2019 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Nylig lanserte regjeringen en strategiplan om helsekompetanse. Målet med planen er at den skisserer grep for at kunnskap om helse, særlig den som formidles gjennom det offentlige, skal gjøres tilgjengelig for alle. Uansett forutsetninger.

I strategiplanens innledning skriver myndighetene følgende:

«Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Det forutsetter at pasienter og brukere har kunnskap og muligheter for å ivareta sin helse på best mulig måte».

Gjennom planen, som er på 23 sider, skisseres status, utfordringer og mål. Det er mange fine ord, modeller og problemstillinger.

Interessant og relevant tema

Spørsmålet Personskadeforbundet LTN stiller seg, er hvorvidt planen er tydelig slik at den faktisk vil agere helsekompetanse blant alle landets innbyggere. Vi lurer også på om det ligger sterke nok og konkrete nok føringer i regjerings plan som gjør at det er mulig å levere helsekompetanse også til mennesker som for eksempel sliter med nedsatte kognitive ferdigheter.

For å få svar har vi snakket med Sonia Muñoz Llort. Hun er spesialpedagog, har tidligere jobbet i flere år på Sunnaas sykehus, og er nå lektor ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

-Å jobbe som spesialpedagog betyr at man har fokus på læring til de med spesielle behov. Det var også dette jeg hadde som virke ved Sunnaas. Der ble jeg kjent med mennesker med ulike kognitive utfordringer og dermed observant på deres evne til å tilegne seg kompetanse. En av mine oppgaver var nemlig å kartlegge pasientenes grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, som er tilknyttet helseforståelse og kompetanse, forklarer hun.
Det finnes ulike definisjoner av helsekompetanse. Regjeringen har i sitt strategidokument valgt å basere seg på OECD sin definisjon og har utviklet sin egen definisjon.

«Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.»

Spesialpedagog Sonia Muñoz Llort mener definisjonen er bra, og at hun nå er spent på operasjonaliseringen. Altså iverksettelsen for å få til bedre helsekompetanse blant befolkningen.
-Jeg synes det er spennende at myndighetene setter fokus på dette. Selv har jeg jobbet med problemstillingen de siste tre årene og holder nå på med en doktorgradsavhandling om voksne folk med traumatisk hjerneskader og helsekompetanse. Jeg blir mer og mer klar over at her trengs det mer kunnskap, sier hun.

Muñoz Llort forteller om sitt doktorgradsprosjekt og hvordan hun som spesialpedagog ved Sunnaas fikk øynene opp for hvor lite mange faktisk forstod og hvor lite tilrettelegging det foretas i eksisterende helseinformasjon.

-Det ble etterhvert tydelig for meg at svært mange av pasientene ved Sunnaas ikke klarte å få med seg informasjonen som ble tildelt dem i forbindelse med deres helsetilstand. Jeg delte brosjyrer og skriv, – de nikket og tok det med seg, men etter spesialpedagogiske kartlegging kunne jeg se i blikket deres fortalte meg at de slett ikke fikk med seg hele innholdet.

Hennes undring ble underbygget da hun inviterte professor Kjell Sverre Petteresen, professor i helsekommunikasjon fra OsloMET, til å snakke om nettopp helsekompetanse.

-Han satte på et vis ord på det jeg hadde erfart, sier hun.

Ukjent landskap

Ifølge spesialpedagogen vet vi for lite om faktisk status på nordmenns helsekompetanse. I verden elles, særlig i Europa, har de heldigvis forsket litt mer på dette.

-Forskningen, også den europeiske, har stort sett konsentrert seg om folks «grunnleggende ferdigheter» samt demografiske forskjeller. Lite er gjort på andre grupper. For eksempel innbyggere med nedsatte kognitive funksjoner, sier spesialpedagog Muñoz Llort.

Hun forklarer at det å forstå lange tekster er komplekst og vanskelig for mennesker som sliter kognitivt. Kanskje på grunn av sviktende psykomotorisk tempo, korttidshukommelse eller konsentrasjonsproblem. Medisinsk terminologi gjør det ikke lettere.

-Etter å ha vært i «en skadd verden» en stund blir man kjent med medisinske termer, men i et tidlig forløp fremstår mange av ordene som kryptiske og vanskelig å forstå. Og når teksten rundt også blir fragmentert er det lite som går inn, forklarer hun.
Det er også mye skam knyttet til det å ikke klare å fatte informasjonen som blir formidlet, mener spesialpedagog. Særlig blant de som tidligere har definert seg selv som svært kompetente.

-Derfor er det dessverre mange, altfor mange som later som de forstår det som blir formidlet. På Sunnaas opplevde jeg at pasienter tok med seg hefter og papirer, nikket og gikk. Blikket deres og kroppsspråket fortalte meg at de ikke hadde forstått noe eller bare fragmenter av det som skulle formidles, sier uñoz Llort.

Doktorgradsprosjektet, metoder og formidlingsgrep
I doktorgradsprosjektet sitt, som hun gjør sammen med medforsker Alexander Jakobsen, skal Sonia Muñoz Llort dybdeintervjue 20 personer som sliter med kognitive utfordringer etter traumatiske hjerneskader. Dette utgjør den første delen av avhandlingen.

-Studien min er tredelt. Den første delen består av intervjuer. Del to har som mål å evaluere kvaliteten og lesbarheten av eksisterende skriftlig informasjon rettet mot voksne med ervervet hjerneskade. Den siste delen av avhandlingen består i å prøve ut og å analysere effekten av en ny formidlingsmetode, forklarer hun.

Målet med doktorgradsavhandlingen, som per tiden har inne en finansieringssøknad gjennom Personskadeforbundet LTN til Ekstrastiftelsen, er konkret. Det handler om å produsere mer kunnskap om hvilke utfordringer og styrker mennesker med kognitive utfordringer har, og derfor bli mer målrettet i valg av tilpasning av kommunikasjonsform.

Noe vet vi allerede, sier Muñoz Llort:

-Selv om det selvsagt finnes store variasjoner innenfor gruppen av mennesker som sliter kognitivt, er der noen likhetstrekk. For eksempel er vanlig tekst og tall vanskelig kommunikasjonsformer for folk som sliter med nedsatte leseferdigheter. Det betyr at vi blant annet bør styrke spesialundervisningen for voksne. I dag er det store forskjeller i tilbudet rundt i våre kommuner.
Spesialpedagogen forklarer også at mye tyder på at digitaliseringen, sånn den fungerer i dag, reduserer tilgangen til kompetansen ytterligere. Når stadig mer informasjon «kun» blir delt på internettet reduseres helsekompetansen for enkelte grupper i samfunnet vårt.

Myndighetene må spille en sentral rolle.

-For å få bukt med formidlingsutfordringen må man gjøre grep på systemnivå. Våre myndigheter må bli flinkere til å tilrettelegge og å tenke tilpasset kommunikasjon – også for de som sliter. Et godt råd er å i større grad ta i bruk lyd og tale, bildebruk og forenkling av informasjonen, sier hun, og legger til:

-Det hjelper ikke at det ser pent ut og høres bra ut, dersom ikke folk tilegner seg kunnskapen.

Tverrfaglighet og grundighet
Sonia Muñoz Llort er fornøyd med at det er kommet en Strategiplanen for feltet. Planen strekker seg over fire år, den gir et rom for å handle, og hun håper derfor at flere vil engasjere seg.

-Det bør jobbes tverrfaglig på feltet. I tillegg ser jeg at det er et behov for å utdanne flere spesialister og fagfolk innenfor helsekompetanse. Det blir for snevert når variasjoner i befolkning for å forstå helseinformasjon som nevnes handler i hovedsak om ulik utdanning og økonomi. Kognitive utfordringer, som ikke bare rammer de som blir skadet etter et traume, men også en stadig aldrende befolkning. Helsekompetanse må også inn i livsløpsplaner.

Forskeren mener at helsekompetanse ikke bare er aktuelt, det er superaktuelt:
-Myndighetene snakker mye om brukerinvolvering og medbestemmelse i helsespørsmål. Premisset for at det skal fungere er at pasientene faktisk forstår og har kunnskap om sin egen helsesituasjon og det landskapet av tilbud og rettigheter som finnes. Å forstå den informasjonen som blir gitt, er i mange tilfeller avgjørende for at livet blir bedre. Det handler om å være kritisk, ta valg, føle seg trygg og å se konsekvenser, forklarer hun, og avslutter med følgende:

-Kanskje det er en bra start å ta med pasienter og brukere når det skal utarbeides kommunikasjonsverktøy? Ingen vet vel bedre enn de hvilke plattformer og formidlingsgrep som fungerer. Selv har vi brukere som guider oss og viser retning i vårt doktorgradsprosjekt.

 

Gunn Kvalsvik

Nylig lanserte regjeringen en strategiplan om helsekompetanse. Målet med planen er at den skisserer grep for at kunnskap om helse, særlig den som formidles gjennom det offentlige, skal gjøres tilgjengelig for alle. Uansett forutsetninger.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!