Når man velger å være nær på
12.07.2019 Forfatter: NN

Min første kontakt med Thor etter vårt samlivsbrudd, var etter ulykken. Da ringte han meg, etter å ha forhørt seg via søsteren sin om det var greit.

TEKST: Tiina Vyyrylainen
TEKST: Tiina Vyyrylainen

På telefonen hørtes det ut som om noe var alvorlig feil, og under samtalen fortalte han meg gjentatte ganger at han hadde vært utsatt for en ulykke.

Hver gang han kom inn på ulykken brøt han sammen i gråt, tårer og fortvilelse, som om han hadde fortalt det for første gang.

Mønsteret gjentok seg fire ganger under de første samtalene våre.

TO DAGER SENERE

Han kontaktet meg på nytt, et par dager senere. Da fortalte han at han bodde på Vestby hyttepark, i en 1-roms hybel med do og dusj, men uten mat, medisiner og hygeniske pleiemidler. Han spurte etterhvert om jeg hadde noe mat og smertestillende å avse, og om jeg kunne kjøre det bort til han da han ikke hadde penger, var sulten og hadde store smerter.

Jeg kjørte bort til han og tok med to bæreposer med mat, litt drikke og paracet. Det var en nedbrutt, sliten og stresset Thor jeg møtte. Han satt på underkøyen på køyesenga. Fulgte meg med blikket når jeg pakket ut varene og fortalte hva han kunne lage seg av råvarene.

Blikket hans var tomt. Han virket totalt uinteressert. Først senere forstod jeg at han ikke hadde peiling på hva jeg snakket om. Dessverre hadde jeg litt dårlig tid fordi jeg måtte på jobb. Inni meg tenkte jeg at dette ikke var bra: Han var virkelig ikke den Thor jeg kjente. Han var nedbrutt, resignert og apatisk. Jeg var bekymret, selv om jeg da ikke forstod skadeomfanget og at hodet hans var så skadet. Min kunnskap var kun basert på de få de opplysningene han selv fortalte og som handlet om smerter i hode, kne og lunger.

NOEN DAGER SENERE

Neste kontakt skjedde noen dager senere. Da ringte han og gråt i fortvilelse. Han var som i kaos, redd, og fortalte meg at han ikke orket mer. Han klarte å fortelle meg at han hadde måtte sove i bilen (det var flere minusgrader ute) siden det ikke var ledig plass i leiligheter. Det var heller ikke mulig å overnatte hos broren. Dagen etter skulle han få plass enten på hospits i Oslo eller på en sommerhytte uten innlagt vann. Han valgte det siste, Vestby hyttepark.

Dette var en hytte nedenfor hytten vi tidligere var tvunget til å bo i, da vi noen år siden var bostedsløse etter å ha blitt lurt i boligmarkedet. Det var et sted med meget dårlige minner for oss. Vi måtte blant annet be pent om å få ekstra penger slik at vi fikk dusjet og vasket klær. Det sier noe om stedet at politiet var hyppig innom, med blålyset på, for å sjekke innom hos de som bodde i nabohyttene.

HYTTELIV UTEN KOS

Den samme kvelden dro jeg på besøk med mer mat og medisiner. I hytten var det kaldt ennå varmen sto på fullt. På grunn av dårlig olasjon kjente jeg et kaldt gufs mot ansiktet når vi satt og snakket. Han gråt og fortalte hvor reddhan var, og i tillegg om en stressende uro som gjorde at han ikke greide å sove eller slappe av.

Der og da bestemte jeg meg for at dette var uholdbart for hans del, og at han var nødt til å flytte inn hos meg. Først måtte jeg imidlertid snakke med barna angående problemstillingen og få deres mening om å ha han boende hos oss en stund. Jeg ga Thor en innsovningstablett i håp om at han skulle få sove. Deretter reiste jeg hjem for å «ta samtalen» med gutta.

PLASS PÅ EN SOFA OG NAV

Neste dag ringte jeg Thor og fortalte at om han ville så kunne han flytte inn på sofaen min inntil vi finner et annet alternativ og får ryddet opp i rotet. Jeg tenkte da på NAV og sykepenger. Jeg forstod etterhvert at det ikke var noen hjelp eller ansvar å spore hos NAV Ås. De greide å rote bort sykemeldingen to ganger. Han fikk også beskjed om å ikke komme flere ganger til NAV Ås, fordi de mente de ikke kunne hjelpe ham lenger.

Da han prøvde å fortelle de NAV-ansatte hvor skadet han var, var svaret at mennesker uten ben eller armer greide jo å jobbe, så dette var da ikke noe problem. Han ble også oppringt av NAV Ås hvor han ble utskjelt og skreket til gjennom hele samtalen. Dette vet jeg fordi jeg satt ved siden av han under samtalen.

Beskjeden han fikk var at det ikke hjalp å mase på dem, og at han nå måtte slutte å kontakte dem. Siden vi trodde det kunne hjelpe oss hadde vi kontaktet NAV kanskje hver annen dag.

PERIODE MED KAOS

Først da vi skulle lage middag sammen forstod jeg hvor skadet han faktisk var. Jeg ba han skrelle grønnsakene og han reagerte ved å bare stå å se på meg uten å skjønne hva han skulle gjøre.

Etter at jeg forstod hvor galt det var fatt har jeg valgt å være nær på. Jeg var med når han skulle til legen, etterhvert til advokaten, samt mye mer. Siden ulykken i 2012 har jeg måtte ta meg fri, avspasere og bytte vakter for å følge han opp. Heldigvis har jeg jobbet bare 50 %, hadde jeg hatt full stilling kunne jeg aldri vært så nær på og hjulpet ham så mye.

En morgen roper Thor på meg fra badet. Når jeg kommer inn, ser jeg et plastrør som stikker opp av den nedre tårekanalen. Thor er redd og er engstelig. Jeg ringer derfor fastlegen som videresender oss direkte til øyespesialist i Moss. Her blir Thor undersøkt, men legen tør ikke å gjøre noe før hun har sett på epikrisen.

Det tar to timer og flere telefonsamtaler før hun har fått det til. Vi blir fortalt at dette er silikonpropper etter en reparasjon av tårekanalene. Hun fjerner dem, forteller oss at det er imponerende kirurgisk arbeid, og at han er heldig som kan se såpass godt.

PÅ VEI TILBAKE, PÅ EN MÅTE

Etterhvert får Thor plass på Cato-senteret, men han greier ikke å slå seg til ro. Han føler seg redd. Derfor velger han å bo hjemme og å reise frem og tilbake hver dag. Egentlig er ikke oppholdet på Cato-senteret så bra, siden den kun fokuserer på fysisk motorikk. Thors viktigste utfordring og skade er kognitiv, og på senteret hadde de ingen spesialister på hjerneskader.

Han ble, etter oppholdet, noe bedre motorisk, men har fortsatt de samme utfordringene kognitivt sett. Han er slett ikke i stand til å ta vare på seg selv helt og fullt.

Etter sist vi snakket sammen er endelig ting begynt å gå riktig vei for Thor. De største forandringene startet når han kom til rehabilitering på Sunnaas og startet å få samtaler med psykolog for å kunne bearbeide og etter hvert komme videre med livet.

De på Sunnaas greide endelig å få kommunen vi bor i tale og til å stille opp, og Thor fikk etterhvert trening med fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapi og samtaler med psykiatrisk sykepleier. Han har lært seg å takle små endringer uten å bli helt fra seg, fått en ny ro over hverdagen, lært seg å akseptere sin skade, og å planlegge dagene deretter. Det er fremdeles en god del som må bearbeides og læres. Han sliter med smerter og fatigue, hvor vi har håp om at psykomotorisk fysioterapi kan hjelpe.

Å komme dit vi er i dag har vært tungt. Jeg vet ikke hvor mange leger vi har vært innom for undersøkelser, behandlinger og samtaler. Jeg har vært 50 prosent ufør selv, og har endel helseutfordringer. Nylig ble jeg helt arbeidsufør.

GODT Å HA ET FORBUND I RYGGEN

Vi har fått meget god hjelp fra Personskadeforbundet LTN, for eksempel når det gjelder valg av advokat. Dette har vært viktig, siden Thor Arne ble feilbehandlet på et sykehus hvor de brøt flere helseparagrafer.

Vi kom i kontakt med Follo lokallag, og har vært på flere middager og herlige turer. Det er fint å møte flere mennesker i lignende situasjoner. For meg har det vært godt å snakke med andre pårørende og skadde, og å dele tips og hjelp.

Etter å ha vært medlem en kort periode fikk jeg også forespørsel om å bli med i Follo-styret, som vara, noe jeg takket ja til. Flere av styremedlemmene i laget er blitt gode venner. Jeg har også vært heldig med å få være med på flere kurs i regi av forbundet, og kan med hånden på hjertet si at jeg er virkelig stolt av å sitte i et så veldrevet styre der vi får til mye positivt for medlemmene våre.

NN

Min første kontakt med Thor etter vårt samlivsbrudd, var etter ulykken. Da ringte han meg, etter å ha forhørt seg via søsteren sin om det var greit.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!