Kjønnsdelte hjelpemidler?
05.06.2019 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter basert på kjønn ved tildeling av hjelpemidler? Svaret er et klart og tydelig JA.

En blodfersk forskningsrapport viser at det er store kjønnsforskjeller i hvilke hjelpemidler man får. Mens kvinner ender opp med et hav av kjøkkenutstyr, får menn elektroniske komponenter som bidrar til økt mosjon og trening. Det samme mønsteret sees i tildelingen til barn.

Bak studiet finner vi Likestillingssenteret. Målet har vært å studere tildelingen av hjelpemidler for å kunne undersøke hvorvidt det finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter basert på kjønn, alder og bosted.

Til sammen har de analysert tildeling av 441 523 hjelpemidler og totalt 26 hjelpemidlerformidlere har deltatt i studien. Finansieringen er gjort av Bufdir (Barne-, ungdoms og familiedirektoratet) og gjennomført i samarbeid med NAV Styringsenheten.

Dette er feil og må endres

Tallene som kommer frem i studien viser det som omtales som signifikante forskjeller. Enkelt forklart betyr det at funnene og resultatene av forskningen gir et tydelig og klart mønster. Menn og kvinner, jenter og gutter, ender rett og slett opp med ulike hjelpemidler fordi de har de kjønnet de har.

Personskadeforbundet LTN er ikke veldig overrasket over at det forekommer skjevheter, men innrømmer at de ikke var klare over at ulikhetene var så gjennomgående og tydelig diskriminerende.

-Dette er alvorlig. Skjevheter i fordelingen av hjelpemidler faller uheldig ut – både for menn og kvinner. Noe som igjen kan føre til direkte eller indirekte diskriminering av brukere. Resultatet er, i verste fall, begrensinger i hverdagen og ikke minst reduksjon i livskvalitet, sier Birte Sand Rismyhr.

Sand Rismyhr håper at forskningsresultatet vil sette kjønn på agendaen – og med en intensjon om å øke bevisstheten rundt den tydelige diskriminerende praksisen studien avdekker.

– Vi håper at den nye kunnskapen vil føre til en økt bevissthet rundt tildelingsrutiner og det som skjer i møtet mellom brukere og systemet. Målet er selvsagt å bidra til likeverdige offentlige tjenester – og å bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne uavhengig av kjønn, alder og funksjonsnedsettelse, sier hun.

Roller og forventinger

Et stort og viktig spørsmål er selvsagt; hvorfor blir det sånn. Altså hva er det som gjør at vi, kvinner og menn – gutter og jenter, ender opp med ulike hjelpemidler?

Et sentralt funn i studien er at det kan tilskrives roller og forventinger. Også blant brukerne. Fokusgruppeintervjuene viser nemlig at hele samfunnet har en generell forventning til hvilke aktiviteter menn og kvinner er interessert i, i tillegg har vi forventninger til hva man mestrer.

Samtidig fremheves det også som avgjørende hvilke ønsker, krav og forventninger brukerne har. I rapporten står det følgende:

«Informantene opplever at kvinner ofte kvier seg for det tekniske og ikke ønsker rullestoler som er for innviklete, mens menn hopper i det».

Man kan altså anta at det ligger en generell forventning til kjønn, der menn som har kjørt bil hele livet også må få mulighet til å komme seg ut på veien når de av ulike grunner må gi fra seg førerkortet. Informantene opplever også at det er flest menn som søker om utegående motoriserte rullestoler, samt at menn står mer på kravene for å få det innvilget.

Kvinner, på den andre siden, mener de kan ta til takke med det hjelpemidlet de blir anbefalt først, samt andre hjelpeordninger som taxi og TT-kort, eller praktisk hjelp til innkjøp og lignende.

Gjelder også barn
Forskningsrapporten viser at vi fortsetter å uttrykke og praktisere et kjønnsrollemønster som har vært i hevd over lang tid, til tross for endringer i kvinners deltakelse de siste 40 årene.

Undersøkelsen viste at stereotypier knyttet til kjønn har mye å si for hva vi forventer av jenter og gutter når det gjelder aktivitet. Informantene uttrykte for eksempel at jenter er mer forsiktige og kanskje ikke tørr å bruke sitski eller delta på kjelkehockey. Informantene mente også at jenter kanskje deltar på andre typer fritidsaktiviteter som ikke innebærer behov for aktivitetshjelpemidler, men mer sittestillende aktiviteter.

Studien avdekket at både hjelpemiddelformidlerne og pårørende har ubevisste forventninger knyttet barn og kjønn. De antok at gutter er mer aktive enn jenter og at jenter er mer rolige. En fokusgruppe mente for eksempel at det nærmest er naturstridig hvis en gutt er i ro.

-De pårørendes og hjelpemiddelformidlernes forventninger til kjønn og hvilke typer aktivitet jenter og gutter holder på med, setter barrierer for jenter med nedsatt funksjonsevne som ønsker å være fysisk aktive. Noe som er skummelt, understreker Personskadeforbundet LTNs Birte Sand Rismyhr.

Hun mener en slik diskriminering kan medføre at vi ubevisst gir jentene en mer passiv hverdag som vil forfølge dem livet ut.

-Skal vi sikre like vilkår for tildeling av aktivitetshjelpemidler til jenter og gutter må vi sette fokus på hvordan stereotypier ubevisst former behovsprøvingen i hjelpemidler.

Lovstridig praksis

Personskadeforbundet LTN ønsker at resultatene i forskningsrapporten ikke bare gir økt innsikt, men at de også bidrar til å endre praksis. At funnene vil gi bedre kunnskap om tildeling og behovsvurdering av hjelpemidler, men også at brukerne selv blir bevisste over at kjønn og forventinger er med på å styre valgene deres.

Dette samsvarer også med prinsippene i FN-Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den fastslår at mennesker med funksjonsnedsettelse på lik linje med andre skal oppleve likestilling mellom kvinner og menn. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal også oppleve fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet.

-Å følge opp funnene i denne studien blant annet med å bevisstgjøre helsepersonell, hjelpemiddelformidlere og samfunnet i sin helhet om de utfordringene som finnes i dagens system, er viktig for å følge opp Norges forpliktelser ovenfor CRPD. Men først og fremst handler det om å ivareta de som blir rammet av en skade og trenger hjelpemidler. Da skal ikke kjønn være en styrende variabel, men gode hverdager og livskvalitet. Det er her forbundet har sitt fokus, avslutter Birte Sand Rismyhr.

Gunn Kvalsvik

Finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter basert på kjønn ved tildeling av hjelpemidler? Svaret er et klart og tydelig JA.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!