Vi trenger fremdeles 1. mai
30.04.2019 Forfatter: Gunn Kvalsvik

De fleste tenker at den første dagen i mai, den røde dagen, er en deilig fridag. Hagearbeid og å sove lenge står gjerne på timeplanen. Her kommer en liten påminnelse om hvorfor vi har denne dagen, og ikke minst – hvorfor vi fremdeles trenger den.

Bak fridagen skjuler det seg en lang kamp for rettigheter vi som arbeidere i dag tar for gitt. En av de viktigste er 8-timers dagen.

«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var nemlig den viktigste kampsaken for norske arbeidere da 1. mai-markeringen nådde Norge i 1890 i form av et demonstrasjonstog i hovedstaden Kristiania og i Kristiansund.

Nesten hundre års kamp
I flere tiår var nettopp 8-timersdagen det fremste kravet her til lands.

Dagen ble også etterhvert anerkjent. 1. mai ble offisiell norsk flaggdag i 1935, under Arbeiderpartiregjeringen. I 1947 vedtok Stortinget å gjøre dagen til en offentlig høytidsdag. Et særnorsk fenomen er at man drikker natt til 1. mai. Dette er også natten russen, i alle fall tidligere, starter sin feiring.

Men altså, i tillegg til at vi har fri fra jobb – er det en dag som er dedikert og blitt brukt til å kjempe for våre rettigheter som arbeidstakere.

8-timers dagen ble først vedtatt i Norge i 1976 med 40 timers arbeidsuke.

Mot utnyttelse og for gode arbeidsvilkår
Som så mye annet, kommer Arbeidernes internasjonale kampdag fra USA. Bakteppet er det samme som det var i Europa og Norge på 1800-tallet. Nemlig de svært dårlige forholdene arbeidere måtte forholde seg til.

Forholdene til arbeiderne ble tydeligere og kanskje også svekket etter den industrielle revolusjonen, da det etterhvert kom flere og flere fabrikker. Dette var arbeidsplasser med tunge løft, støv, farlige maskiner og innimellom kjemikalier.

Arbeidsplassene hadde få eller ingen rettigheter for arbeiderne. Det var helt normalt å jobbe 10-16-timers dager under helsefarlige forhold. Det var ikke uvanlig å bli syk, skadet eller dø av arbeidet.

Arbeiderne hadde dårlig kår og dårlig rettsstilling, skriver Store norske leksikon om arbeidsmiljøet på den tiden. Rettsvesenet klarte ikke å henge med på den rivende industrialiseringen.

Situasjonen i dag
Det er selvsagt betimelig å spørre seg om vi trenger 1. mai anno 2019. Vi har kortere arbeidsdager, regulerte fridager, fagforeninger og lovverk som ivaretar oss. Det er også få farlige fabrikker og maskiner har overtatt mange farlige arbeidsoppgaver.

I Personskadeforbundet LTN vet vi at vi ikke er i mål. At det fremdeles er mange områder som ikke ivaretar arbeidstakerne bra nok.

– Vi har en utfordring når det gjelder det som omtales som «sosial dumping». Forbundet har hatt og har flere medlemmer som har blitt skadet i arbeid mens dem har utført farlig arbeid uten tilstrekkelig utdanning og opplæring. Fortsatt vet vi at svært mange utenlandske statsborgere tvinges til å utfør farlige oppgaver til «luselønn» og at de heller ikke blir godt nok skolert i HMS-regler. Disse arbeidere er ofte mer utsatt for alvorlige yrkesskader og når disse vel skjer så ser vi også at mange ikke får gjort krav på sine rettigheter i forhold til helserettigheter, trygderettigheter og yrkesskadeerstatningsrettigheter, sier Per Oretorp.

I tillegg mener Oretorp at vi har en vei å gå når det gjelder erstatningsvernet til skadde arbeidstakere.

-Arbeidstakere som skades i arbeid har et svakere rettsvern enn for eksempel de som skades i trafikkulykker. Som regel har alle i dag en rettshjelpsdekning i sine innboforsikringer som kan utløses dersom man skulle komme i en rettslig tvist. Med få unntak operere dog forsikringsselskapene med en unntaksregel som sier at en slik rettshjelpsdekning ikke utløses i tvist som gjelder arbeid og erverv, forklarer han.

Han forklarer at arbeidstakere som er medlem i fagforening vil kunne få gratis bistand i yrkesskadesaker gjennom sin fagforening, men at forbundet har erfart at kompetansen på dette område er svært forskjellig fra fagforening til fagforening.

-Et medlemskap er i seg selv ikke noen garanti for at man faktisk vil få den juridiske bistanden som er nødvendig i en yrkesskadesak. Det er jo også slik at svært mange arbeidstakere ikke er fagorganisert og som hovedregel vil altså disse selve måtte bære den fulle økonomiske risikoen ved en rettslig tvist etter en yrkesskade.

Konkret jobber forbundet på flere området for å gjøre situasjonen for arbeidstakere bedre. Det gjelder både lovgivende retter og i forhold til forsikringsbransjen.

-Personskadeforbundet LTN har i over ti år bedt både forsikringsbransjen og lovgiver om å rydde opp. I tillegg har det maksimale rettshjelpsdekningsbeløpet i svært lang tid stått uforandret på kr. 100.000. Tiden er overmoden for at dette beløp økes betydelig og at alle forsikringsselskaper fjerner den urimelige unntaksregelen slik If forsikring allerede har gjort, avslutter Oretorp.

Gunn Kvalsvik

De fleste tenker at den første dagen i mai, den røde dagen, er en deilig fridag. Hagearbeid og å sove lenge står gjerne på timeplanen. Her kommer en liten påminnelse om hvorfor vi har denne dagen, og ikke minst – hvorfor vi fremdeles trenger den.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!