De skjulte trafikkskadetallene
11.01.2019 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Vi er gode på statistikk her til lands, men når det gjelder trafikkskader gir ikke statistikken det fulle bildet. Hovedfokuset er dødstall, men måten dødsfall og skader blir registrert på gir et ufullstendig bilde.

Figur 1 (over til venstre): Drepte og hardt skadde i trafikkulykker i Norge i 2017 fordelt på trafikantgruppe. Totalt 771 personer. Kilde: Politiet/Statistisk sentralbyrå.  Figur 2 (over til høyre): Drepte og mulig varig skadde i ulykker på vei i Norge i 2017 fordelt på trafikantgruppe, etter anslag fra svenske pasientdata. Totalt ca. 2900 personer.  Modellen er hentet fra Samferdsel.

Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, forteller at forbundet i årevis har pekt på det store hullet i trafikkstatistikken. Det gjelder både på hvordan dødstallene blir talt, men også hvordan skader elles blir registrert og statistikkført.

-Det er ikke rett å konsentrere seg bare om en del av bildet, det gir et feil inntrykk av den faktiske situasjonen. Det er viktig å være klar over dette når man skal forebygge alvorlige ulykker, dødsfall og alvorlige personskader, sier han.

Ikke motoriserte trafikanter

Offisielle tall sier at 365 ble alvorlig eller meget alvorlig skadet i trafikken i Norge fra januar til august 2018. Tallene gir dog ikke et korrekt bilde, fordi måten en teller på ikke er god nok.

Ett av problemene er, mener forsker ved sikkerhetsavdelingen ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) Per Andreas Langeland, at vi sjelden teller med de «ikke motoriserte trafikantene.»

I en artikkel i magasinet Samferdsel fastslår han at det egentlige tallet på antall skadde trolig er langt høyrere. For eksempel anslår han at det er 10 ganger flere syklister og 15 ganger flere fotgjengere som blir alvorlig skadet i trafikken enn hva offisiell statistikk skal ha det til.

Langeland henter sine antakelser fra Sverige. På sykehusene i vårt naboland registreres nemlig trafikkskadde syklister og fotgjengere systematisk. Noe vi ikke gjør i Norge.

Statistikken vår baseres på rapporteringer fra politiet, som hovedsakelig består av ulykker hvor motoriserte kjøretøy er involvert.

Rydder opp gjennom nytt register

De siste tallene Transportøkonomisk institutt har hentet fra Sverige viser at det er snakk om store tall. Hele tre av fire som får prognose for livsvarig trafikkskade viser seg å være gående og syklende. Og disse blir altså sjelden registrert som det de faktisk er; nemlig skadet i trafikken.

– Så få som hver 17. fotgjenger med varige skader har kollidert med kjøretøy. Resten er trolig eneulykker, som i dag ikke anses som trafikkulykke. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er særlig annerledes i Norge enn i Sverige, sier Langeland.

Personskadeforbundet LTNs Oretorp sier at tallene fra Langeland ikke overrasker ham. Dette er i trå med hva vi i en årrekke har tydeliggjort ovenfor politikere og trafikksikkerhetsmiljøet. Artikkelen det her vises til kaster lys på «tall-tullet» og det er bra mener Oretorp.

Måten vi rapporterer på ble etablert på 1970-tallet og tar utgangspunkt i politiets rapporter fra ulykkesplassen.  Statistikken har selvsagt en verdi fordi den viser tendenser og endring over tid, men den gir ikke et presist bilde av hvor mange skader som skjer i trafikken og på våre veier, sier han.

Det er ingen, hverken politikere eller fagfolk som har ønsket å forkludre tall. Men som med alt annet har det tatt tid å endre rutiner. Heldigvis er Nasjonalt Traumeregister straks oppe å gå, noe som vil gi tilgang på tall som bedre reflekterer virkeligheten.

-Siden 2017 rapporterer nesten alle sykehus inn til traumeregisteret. Gjennom å hente data fra Traumeregisteret og Norsk pasientregister der skademekanisme blir rapportert får man et annet bilde av virkeligheten og et mer presist bilde av situasjonen, fastslår Oretorp, som er medlem av traumeregisterets fagråd og leder for referansegruppen i Nasjonalt traumeregister.

Kryss av for «på plass»

At Nasjonalt traumeregister er på plass og nå har tilnærmelsesvis full dekning gjør at Personskadeforbundet LTN kan krysse av en sak på listen over viktige prioriteringer. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke jobber videre med dette. I neste omgang skal traumeregisteret utvikles slik at rehabilitering også kommer med slik at vi kan få mer informasjon om hvordan det faktisk går med disse pasienter. Da vil i også få et bedre grunnlag for å beregne hva trafikkskader og ulykker faktisk koster samfunnet.

-Vi vet at det fremdeles er noen sykehus som ikke melder inn og det tar tid å etablere rutiner. Vi tror likevel at det i løpet noen år vil foreligge bedre tall. Nå skal forbundet jobbe for å justere hvordan dødstallene i trafikken fremkommer. Pr i dag gjøres dette ved at man blir i statistikken dersom man dør på stedet eller innen 30 dager etter en ulykke. Vi mener disse kriteriene bør vurderes. Vi kjenner til flere eksempler der trafikkskadde på grunn av sine skader har dødd etter dette tidsrom,  avslutter Oretorp.

 

Linker:

www.nasjonalttraumeregister.no

https://samferdsel.toi.no/hjem/mange-varig-trafikkskadde-syklister-og-fotgjengere-article34084-98.html

https://helsedirektoratet.no/norsk-pasientregister-npr

Gunn Kvalsvik

Vi er gode på statistikk her til lands, men når det gjelder trafikkskader gir ikke statistikken det fulle bildet. Hovedfokuset er dødstall, men måten dødsfall og skader blir registrert på gir et ufullstendig bilde.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!