Statsbudsjettet 2019
09.10.2018 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Regjeringens Statsbudsjett, som kom i går den 8. oktober, viser at den sittende regjeringens prioriteringer i liten grad samsvarer med forbundets hjertesaker.  Blant annet ser vi at kronisk syke og folk med nedsatt funksjonsevne er nærmest usynlige.

Her er Personskadeforbundet LTNs liste over interesseområder forbundet er uenige i og som vi også kommer til å kommentere på i de ulike komitéene.

  1. Toppfinanisering – i praksis får brukerne et dårligere tilbud
    Innslagspunktet for statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere skal i følge budsjettforslaget økes med 50 000,- kroner. Det betyr at kommunen må legge ut enda mer penger før staten kommer med sitt bidrag. Forbundet har i mange år bedt om det motsatte, nemlig at innslagspunktet skal senkes. At de i tillegg mener dette ikke berører brukerne er provoserende, og sier noe om hvor dårlig kjent de er med situasjonen.

    Dette skjer samtidig som regjeringen fortsetter sitt prosjekt med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenester i kommuner, nettopp med begrunnelsen at det skal minke forskjellene i tilbudet.

    Personskadeforbundet LTN vet at det er store geografiske forskjeller, og at tilbudet er uforutsigbart og avhengig av blant annet kommunens økonomi. Å ha en rettighet betyr altså ikke nødvendigvis at du får den oppfylt.

  2. Svekking av spesialisert rehabiliteringstilbudet
    Det skrives igjen mye om mestring av egen helse, men med lite konkret satsning i budsjettkroner og øremerking.

    I tråd med samhandlingsreformen, overføres også mer av rehabiliteringstilbudet til landets kommuner. Det er satt av 100 millioner til opptrappingsplanen, som dessverre overføres til kommunene som frie midler. Slik situasjonen er i dag er ikke kommunene i stand til å gi god nok rehabilitering.

    Regjeringens fokus på hverdagsrehabilitering gjør i tillegg at man mister fokuset på de alvorlig skadde. Altså de med behov for kompleks- og spesialisert rehabilitering.

  1. Pasientskadeerstatningssaker
    Til tross for lovnader er det fortsatt svært lang saksbehandlingstid hos Norsk Pasientskadeerstatning. De rammene som nå foreslås vil ikke være tilstrekkelige for å redusere saksbehandlingstiden uten å redusere kvaliteten.
  1. Møtefri vei
    På tross av rekordstore bevilgninger til vei, vil en altfor liten del resultere i møtefri vei. Med den utbygningstakten som er lagt til grunn i budsjettforslaget vil vi først om 740 år ha bygget ut de strekninger som ifølge veinormalen skal være møtefri.
  1. Inkluderingsdugnaden
    Det er satt av 125 mill. til inkluderingsdugnaden. Regjeringens mål er å få flere med nedsatt arbeidsevne eller hull i CVen inn i arbeidslivet.

    Dette er et av de få punktene i budsjettet som går i riktig retning.

  1. Varig tilrettelagt arbeid
    Det foreslås at det skal settes av kroner 22 mill. til VTA (Varig tilrettelagt arbeid). Det betyr en økning på ca 200 nye arbeidsplasser. De som kommer under VTA er uføretrygdede med behov for tilrettelegging og tett oppfølgning, både skjermet og ordinære plasser.

    NAV fortsetter moderniseringsprogrammet sitt. Det betyr nye selvbetjeningsordninger. Det betyr nye selvbetjeningsløsninger, bedre innsyn i egen sak og mer tilgjengelig og enklere kommunikasjon med NAV.

  1. AAP (Arbeidsavklaringspenger)
    Vi observerer at det har vært nedgang i antall mottagere av AAP og venter en ytterligere nedgang. Dette skyldes at kriteriene for å motta ordningen er blitt strengere.
  2. Barn og ungdom med ervervet hjerneskade
    Slik vi leser budsjettet foreslås det at kognitivfeltet skal fortsatt behandles som tidligere. Det har vært utredet hvordan behandlingstilbudet skal styrkes, uten involvering av brukere. De regionale helseforetakene skal etablere et sammenhengende behandlings og rehabiliteringsforløp for barn og ungdom med ervervete hjerneskader.

    Forløpet skal omfatte tidligrehabilitering i sykehus og samarbeid med hjemkommune om videre rehabilitering, inkludert pedagogisk tilbud.

    De regionale helseforetakene er også bedt om å vurdere bruk av Sunnaas sykehus for enkelte pasientgrupper, samt vurdere tiltak for kompetansespredning og organisering av den mest spesialiserte delen av behandlingstilbudet.

    Penger er imidlertid ikke tilført tjenestene.

  1. Manglende ambisjoner om TT-Ordningen
    Regjerings foreslåtte tilskudd til TT-ordningen dekker videreføring av ordningen på samme nivå som i 2018. For at ordningen skal bli nasjonal må tilskuddene økes og flere fylker inkluderes.
  2. Aktivitetshjelpemidler
    Regjeringens forslag innebærer ingen reell økning i aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. I år var potten tom allerede i august.
  3. Brukerstyrt personlig assistanse
    Det er ikke foreslått noen endringer i BPA (Brukerstyrt personlig assistanse). Dette til tross for at det er lagt fram flere rapporter som viser at BPA ikke fungerer etter hensikten og politikere fra regjeringspartiene har engasjert seg i saken.
  4. Ingen endring i inntektsgrensen for fri rettshjelp
    Det vises til at utgiftene på behovsprøvd rettshjelp har gått ned. Nedgangen skyldes at færre oppfyller kriteriene for fri rettshjelp. Dette er forårsaket av at for mange går over inntektsgrensen, noe som bare bekrefter at inntektsgrensen er alt for lav.

Gunn Kvalsvik

Regjeringens Statsbudsjett, som kom i går den 8. oktober, viser at den sittende regjeringens prioriteringer i liten grad samsvarer med forbundets hjertesaker.  Blant annet ser vi at kronisk syke og folk med nedsatt funksjonsevne er nærmest usynlige.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!