Norge som læremester
05.07.2018 Forfatter: Gunn Kvalsvik

I en artikkel som nylig er publisert i Aftenposten presenteres en fersk europeisk undersøkelse som viser at dødstallene i europeiske land ikke går ned som forventet. Unntaket er Norge.

Dødstallene, som er publisert i form av en rapport, forteller at det i Norge dør omlag 20 personer pr. 1 million. Det er langt bedre enn det europeiske gjennomsnittet som er over det dobbelte, altså 50 veidødsfall pr. 1 million.

Organisasjonen bak tallene og rapporten er European Transport Safety Council (ETSC). Programdirektør i ETSC, Graziella Jost, sier at de ønsker å lære av Norge.

Fart dreper

EUs målsetting er å halvere dødstallene i trafikken i løpet av perioden mellom 2010 og 2020. Dette målet er de langt fra å nå, i følge Jost. ETSC oppfordrer derfor medlemslandene til å innføre konkrete og gode tiltak som for eksempel å redusere farten på enkelte veistrekninger.

I Frankrike, der dødstallene er nesten tre ganger så høye som i Norge, har de fulgt oppfordringen og satt ned fartsgrensen fra 90 til 80 km/t på alle landeveier uten midtdelere. Konkret betyr det 400 000 kilometer vei får endret fartsgrense.

Franskmenn er skeptiske og målinger gjort av YouGov viser at hele 71 prosent er negative til myndighetenes inngrep. I følge Aftenposten er tiltaket blant de minst populære president Emmanuel Macron har gjennomført siden han kom til makten, og motstanden er særlig sterk på landsbygda.

Mer fokus fra myndighetene

Programdirektør Graziella Jost forteller at utviklingen var bra inntil for noen år siden og at dødstallene var synkende, men så stoppet de opp. Hun mener forklaringen ligger i myndighetenes manglende prioriteringer.

I tillegg til fart, mener hun at en aldrende bilpark er problematisk.

Også her peker Jost mot Norge og vår relativt nye bilpark, som står i kontrast til gamle og dårlige biler som særlig dominerer i Øst-Europa. Nye biler innehar blant annet ny teknologi, som for eksempel automatisk nedbremsing ved ulykkesfare og systemer som oppfordrer sjåføren til å holde fartsgrensen. EU-kommisjonen har derfor foreslått at slikt utstyr skal inngå som standard i alle fremtidige biler.

ETSC oppfordrer også myndighetene i EU land til å gjennomføre flere politikontroller og til å få mer politi ut på veiene. Dette er områder som ifølge ETSC har vært gjenstand for kuttpolitikken etter finanskrisen, samtidig som migrantkrisen og terrorrisikoen stadig har krevd flere midler og redusert budsjettene.

Færre drept, flere skadde

Personskadeforbundet LTN, som har jobbet for å få ned dødstallene på norske veier i 33 år, er selvfølgelig stolte og glade for at Norge er «best i klassen».

– Vi har redusert dødstallene og har mer enn halvert antall bildrepte i løpet av noen få år. Heldigvis. Det vi ikke så fornøyde med er hvordan de som blir reddet fra døden blir tatt hånd om. Flere som overlever betyr nemlig flere skadde som trenger god behandling, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad.

Hun peker på at det er mangler i alle leddene, selv om vi vet hva som egentlig trengs, og ikke minst er det mange som opplever dårlige overganger mellom behandlingsleddene.

-Vi i forbundet holder hodet kaldt, jubler litt, men jobber videre med vår null-målvisjon samt prosjektet med å ivareta rettighetene til de som blir skadet. I trafikken eller andre steder, fastslår hun.

FAKTA OM VEIDØDEN

  • Det globale snittet på folk som omkommer i trafikken er på 174 omkomne pr. million, ifølge en 2015-rapport fra WHO.
  • De viser også at raten i USA ligger på 106, altså mer enn det dobbelte av EU.
  • Med unntak av enkelte mikrostater og små øystater, er det heller ingen land utenfor Europa som har rapportert om like lave dødstall som Norge.
  • Norge er også blant landene i verden som har det laveste tallet på omkomne i forhold til årlig kjørelengde.

Gunn Kvalsvik

I en artikkel som nylig er publisert i Aftenposten presenteres en fersk europeisk undersøkelse som viser at dødstallene i europeiske land ikke går ned som forventet. Unntaket er Norge.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!