Trygge arbeidsplasser for alle
01.05.2018 Forfatter: Gunn Kvalsvik

I forbindelse med 1. mai ønsker Personskadeforbundet LTN at det i større grad jobbes for tryggere arbeidsplasser for alle. Tall fra Arbeidstilsynet viser nemlig at utenlandske arbeidstakere har mer enn tre ganger så høy risiko for å dø på jobb enn nordmenn.

Rapporten fra Arbeidstilsynet sammenlikner risiko for norske og utenlandske arbeidstakere i perioden 2011 til 2016. Mange av de utenlandske arbeiderne jobber i bransjer som bygg- og anlegg, skogbruk og fiske.

Direktøren i Arbeidstilsynet sier til NRK at de ser svært alvorlig på resultatet av undersøkelsen.

– Jeg synes det er veldig leit at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko for å dø på jobb i Norge, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

I rapporten fra Arbeidstilsynet kommer det også frem at utenlandske arbeidstakere samlet sett har 1,4 ganger høyere risiko for å omkomme i arbeidsulykker enn norske. Men mest risikoutsatt er arbeidstakere fra Øst-Europa. De har 3,2 ganger høyere risiko for å dø på jobb enn norske arbeidstakere.

I tall betyr det 234 registrert arbeidsskadedødsfall over en fem års periode. Av disse var 55 av de omkomne utenlandske arbeidstakere.

Hvorfor er det sånn

Rugile Lapinskaite, jobber som rådgiver i Personskadeforbundet LTN, har ofte telefoner fra personer av utenlandsk opprinnelse som har blitt skadet i forbindelse med jobb. Hun er ikke sjokkert over funnene i Arbeidstilsynets rapport.

-Nei, jeg er ikke særlig overrasket, selv om jeg ikke var klar over de eksakte tallene. Dette samsvarer med det jeg opplever i møte med medlemmer som ikke er norske statsborgere, sier hun.

Hun mener at hovedgrunnen til ulykker er den type arbeid som østeuropeere gjør i Norge. Gjerne fysisk tunge og krevende jobber innen bygg og anlegg, og ofte med dårlige kontrakter og ikke sjelden uten krav om formell kompetanse.

– En viktig forklaring bak de høye tallene, i tillegg til type arbeidsoppgaver, er at de fleste som kommer til Norge er unge og uerfarne. Motivasjonen deres ligger i å få en hvilken som helst jobb der man kan tjene gode penger. Det er derfor god grunn til å tro at mange ofrer sikkerhet, og er villige til å gjøre nesten hvilke som helst arbeidsoppgaver de tilbys, sier hun.

I tillegg, understreker Rugile, er opplæring og oppfølging til dels fraværende.

-Jeg hører stadig om ansatte som blir satt til arbeidsoppgaver de ikke har erfaring eller er kompetanse til å gjøre. De besitter heller ikke nødvendig kunnskap om rutiner ved skade og ulykker. Det er også et fellestrekk at de fleste stoler blindt på arbeidsgiver, og at de er avhengig av arbeidsgiveren når det gjelder bolig, sier hun.

Det er en ekstra sårbarhetsfaktor at man på et vis, lever på siden av det norske samfunnet. Kombinasjonen ung, liten erfaring og manglende forståelse for det som står i arbeidskontrakten, i tillegg til liten eller dårlig språkforståelse, gjør dem sårbare.

-Mange tør ikke si ifra dersom de ikke forstår hva som sies, eller å si ifra dersom de er skadet eller syke. De er rett og slett redde for å miste jobben. Husk at mange trenger penger og at det også er flere i familien som er avhengig av midlene de skaffer til veie, sier hun.

-Hva med arbeidsgiverrollen?

-Siden det oftest er snakk om midlertidige stillinger, gjerne prosjektbaserte, virker det som om arbeidsgivere er mindre «på» enn ved andre forhold. Det handler om dårlig kontroll med arbeidstakers kompetanse.

Rugile Lapinskaite mener det også er uheldig at kontrakter ofte går gjennom flere ledd. Det kan være eksterne firmaer som leier ut arbeidere. For arbeidere, og kanskje også arbeidsgiver, betyr det at det er uklart hvem som faktisk har ansvar. Samtidig prøver gjerne arbeidsgivere i Norge å spare penger, på for eksempel på opplæring og sikkerhetsutstyr. Dette mener hun kan være en medvirkende årsak til at de utenlandske arbeidstakerne er mer utsatt for ulykker og har høyere risiko for å dø på jobb enn de norske.

-Vi har også sett at arbeidsutstyret i disse bransjene generelt er dårlig. Enten tar de det med selv, eller så er det som tilbys gammelt og ikke alltid i god stand. Vi ser også at mange praktiserer mye overtidsarbeid, der det ikke gis nok tid til å hvile. Når folk er slitne gjøres dårlige eller feil vurderinger, sier hun.

Løsningen er faste ansettelser

I følge rapporten til Arbeidstilsynet er tallene for 2017 bedre enn tidligere år. Likevel er det for tidlig å fastslå at vi er inne i en endring.

– For å få bukt med problemet må arbeidsgivere og de som leier inn utenlandske arbeidstakere bli bedre til å forebygge risiko og være bevisst på hvilke farer de utenlandske arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassen. I tillegg bør flere utenlandske arbeidstakere få faste jobber; det vil minske risikoen for å dø på jobb betydelig, sier rådgiveren i Personskadeforbundet LTN.

All erfaring viser nemlig at å være fast ansatt bygger opp om en arbeids- og sikkerhetskultur, noe som igjen gjør at du ikke bare leverer bedre kvalitet, men at du også skaper et miljø som forebygger skader.

-Jeg håper og tror at i fremtiden, skal også utenlandske arbeidstakere ha det like trygt på jobben som en nordmann, avslutter Rugile Lapinskaite.

-Vi vet at ansettelsesforhold er viktigere enn nasjonalitet når det kommer til sikkerhetskultur. Derfor vil vi at bedriftene skal ansette dem fast. For da tar de vare på dem, avslutter hun.

Gunn Kvalsvik

I forbindelse med 1. mai ønsker Personskadeforbundet LTN at det i større grad jobbes for tryggere arbeidsplasser for alle. Tall fra Arbeidstilsynet viser nemlig at utenlandske arbeidstakere har mer enn tre ganger så høy risiko for å dø på jobb enn nordmenn.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!