• Forside
  • Nyheter
  • Regelendringene for Arbeidsavklaringspenger som trer i kraft fra 1. januar 2018
Regelendringene for Arbeidsavklaringspenger som trer i kraft fra 1. januar 2018
21.12.2017 Forfatter: NN

Regjeringen har gjort endringer i ordningen Arbeidsavklaringspenger, og de trer i kraft fra 1. januar 2018. Nedenfor har vi listet de viktigste endringene om hvem de påvirker.

  • Den viktigste endringen gjelder maksimal varighet for stønadsperioden, som endres fra fire til tre år for alle som får innvilget ytelsen fra 1. januar 2018 eller senere.
  • Hovedregelen om 3-års forutgående medlemskap i Folketrygden fortsettes, men reglene for unntak endres fra 1. januar 2018.
  • Utenlandsopphold mellom avtalte aktiviteter begrenses til 4 uker per kalenderår. Tidligere hadde man mulighet til å få AAP i kortere perioder under opphold i utlandet, eksempelvis ved midlertidige pauser mellom tiltak eller i ventetid på behandling/tiltak uten noen konkrete begrensninger, så lenge dette var forenlig med aktivitetsplikten.
  • For å ha rett til AAP, stilles det strengere krav til at man har nedsatt arbeidsevne som skyldes sykdom eller skade. Regelverket og retningslinjer vil bli oppdatert ved årsskiftet 2017/2018.
  • NAV stiller krav til økt geografisk mobilitet ved vurderingen av arbeidsmuligheter. Dersom det finnes arbeid og man ikke tar det, vil man ikke ha rett til å få innvilget AAP. Dette kan også gjelde arbeid som medfører flytting fra hjemstedet.
  • Som hovedregel kan den som mottar AAP jobbe inntil 60 prosent, og samtidig motta redusert utbetaling av AAP.
  • I en begrenset periode kan man jobbe inntil 80 prosent, og samtidig motta 20 prosent AAP. Denne perioden omtales som AAP under opptrapping i jobb. Fra 1. januar 2018 kan man motta AAP under opptrapping i jobb i inntil 12 måneder mot tidligere maksimalt i inntil 6 måneder. Viktig: det kan bare gis én periode med AAP under opptrapping i jobb selv om denne er kortere enn 12 måneder.
  • Det innføres visse endringer for beregning av AAP for personer som har inntekt som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dagens G utgjør 93 634 kr. Departementet har foreslått at taket for den pensjonsgivende inntekten på 6 G settes per kalenderår, og ikke på det samlede grunnlaget, dvs. gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før arbeidsevnen ble redusert. Dette vil føre til økning av selve beregningsgrunnlaget for AAP.
  • Den som har mottatt AAP ut maksimal periode, må vente i 52 uker før det kan gis ny periode med AAP. Dette gjelder likevel ikke dersom den som søker om AAP har alvorlig sykdom eller skade.
  • Den nedre aldersgrensen for å motta tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak endres fra 16 år til 18 år. Samme aldersgrense gjelder for AAP.

De nye endringene påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere, men noen endringer vil også påvirke de som allerede mottar AAP. Derfor er det nødvendig å skille mellom forskjellige grupper mottakere eller søkere, for å kunne få en bedre oversikt over det som er aktuelt for hver enkelt gruppe.

  1. De som allerede mottar AAP beholder sine rettigheter som fremgår av siste vedtaksbrev fra NAV. Dette innebærer at AAP beregnes på den samme måten som tidligere.
  • Medlemmende som får AAP til og med 31. desember 2017 eller en av de neste dagene får vedtak med til og med dato 31. desember 2017 eller en av de neste dagene forlenget i nyttårshelgen og ikke 4 uker før som ellers er vanlig pga. systemendringer.
  • Sammen med de nye reglene som trer kraft fra 1. januar 2018 innføres det aktivitetsplikt som innebærer at de som får AAP bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Man skal være med og utarbeide en aktivitetsplan, delta på møter med NAV, skaffe den informasjonen NAV ber om og gjennomføre aktiviteter etter aktivitetsplanen. Dersom bestemte aktivitetsplikter ikke overholdes og det ikke er rimelig grunn til dette, kan AAP reduseres (I Nordland, Troms og Finnmark blir dette iverksatt fra 1. januar 2019), eventuelt stanses helt i tilfelle flere brudd på aktivitetsplikten.
  • For de medlemmene som allerede får AAP utover maksimal periode er det viktig å få med seg at fra 1. januar 2018 innføres det en 2-årsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær maksimal stønadsperiode. Den nye 2-årsgrensen trer i kraft 1. januar 2018 og man kan derfor maksimalt få AAP til 31. desember 2019. NAV vil jobbe sammen med hver enkelt for å få til andre løsninger enn AAP før man når maksimal 2-års periode.
  1. De som har søkt eller skal søke om AAP
  • Fra 1. januar 2018 er maksimal ordinær stønadsperiode opptil 3 år. Hvis særskilte vilkår er oppfylt, kan du få AAP i opptil 2 år utover det. Brudd på aktivitetsplikten (se ovenfor) kan medføre at AAP reduseres, slik at man kan miste en dags ytelse.
  • Fra 1. januar 2018 får man rett på arbeidsavklaringspenger i inntil 6 måneder mens man søker arbeid, selv om man har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode. I et slikt tilfelle kreves det at man registrerer seg som arbeidssøker hos NAV, aktivt søker jobb og tar imot tilbud om jobb og arbeidsrettede tiltak. Tidligere var det mulig å få AAP i inntil tre måneder etter at man var satt i stand til å skaffe seg arbeid.

NN

Regjeringen har gjort endringer i ordningen Arbeidsavklaringspenger, og de trer i kraft fra 1. januar 2018. Nedenfor har vi listet de viktigste endringene om hvem de påvirker.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!