Diskriminering av skadde barn i lovverket stod på agendaen da Personskadeforbundet LTN deltok på høring i Justiskomiteen.

– Siden det er stor enighet om behovet for å styrke rettsikkerheten for skadde barn både i domstolene, forsikringsbransjen og i Stortinget, er forbundet særdeles overrasket og skuffet over at regjeringen også i årets statsbudsjettforslag ikke har valgt å prioritere feltet. Høyesterett uttalte allerede i 1993 at lovgiver burde se på denne diskrimineringen og det har i løpet av årene vært lagt frem flere forslag til lovendringer bl.a. fra Personskadeforbundet LTN, forklarer Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN.

Sammen med rådgiver Rugile Lapinskaite møtte Oretorp justiskomiteen for å gjøre dem oppmerksomme på saken og for å formidle at forbundet fortsatt vil jobbe for at barn skal få en mer rettferdig behandling.

Usaklig og urimelig forskjellsbehandling
Når det gjelder barn som blir skadet som følge av vold, forklarer Oretorp, kan gjeldende voldsoffererstatningsregler slå ut ekstra urimelig. For det første rammes de av begrensningene i skadeserstatningsloven som ikke gir tilstrekkelig erstatning for varig medisinsk invaliditet og tap av ervervsevne, og for det andre vil mange rammes av taket på 60G som i utgangspunkt gjelder i voldsoffererstatningsordningen.

-Under møtet med komiteen gjorde vi dem også oppmerksomme på at å fjerne taket i voldsoffererstatningsordningen vil ha marginale økonomiske konsekvenser for staten, ettersom dette heldigvis gjelder svært få tilfeller, sier Oretorp.

Personskadeforbundets budskap, som i tillegg til muntlig også ble levert i form av et høringsnotat, er at det både er usakelig og urimelig at de hardest skadde generelt og barn spesielt skal nyte et dårligere erstatningsrettslig vern enn andre.

– Vi stilte også spørsmål ved Vergemålslovens gjeldende begrensninger når det gjelder investeringsmuligheter, noe som innebærer at store deler av utbetalt erstatning må plasseres i bank. Samtidig er erstatningssummen beregnet ut fra en forutsetning at den skadde eller dennes verge skal kunne forvalte summen med fire prosent årlig avkastning, noe som i praksis er umulig for alle skadelidte, men som i særlig grad rammer dem som er under vergemål, understreker Per Oretorp.