Søk forskningsmidler via ExtraStiftelsen
03.03.2016 Forfatter: Gunn Kvalsvik

Personskadeforbundet LTNs ønsker mer kunnskap på områder som kan bedre livene til de som er blitt utsatt for skader. Siden vi ikke selv driver med forsking eller har midler å dele ut, er rollen som brobygger mellom helsefremmende prosjekter og ExtraStiftelsen sentral.

I fjor fikk to nye forskningsprosjekter midler fra ExtraStiftelsen gjennom Personskadeforbundet LTN, et på OUS og et på NTNU, og gjennom årene har totalt 17 prosjekter fått forskningsstøtte.

– Grunnen til at ExtraStiftelsens penger er viktig for oss er at vi via midlene kan påvirke hva det faktisk forskes på samt fremme problemstillinger som er viktige for våre medlemmer, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad.

Hvordan søke?
Rent praktisk foregår en søkeprosess enten ved at forskere eller forskningsmiljøer tar kontakt med Personskadeforbundet LTN og presenterer en prosjektskisse, eller at forbundet tar kontakt med miljøer og presenterer en problemstilling.

– Dersom søknaden omhandler et tema som er viktig for oss jobber vi videre sammen med søkeren og utarbeider en søknad som er i tråd med ExtraStiftelsens retningslinjer, forklarer Dahl-Hilstad.

En prosjekt som nylig har fått midler, er forskningsfeltet professor Alexander Olsen ved NTNU i Trondheim er opptatt av. Grunnen til at forbundet ønsket inn prosjektet er fokuset på lette hodeskader, diagnostisering og rehabilitering, noe som selvsagt er interessant for et forbund der store deler av medlemsmassen sliter med kognitive utfordringer.

Her er professor Alexander Olsens beskrivelse av prosjektet. Til orientering gav ExtraStiftelsen midler som betaler for en stipendiatstilling over tre år.

– Prosjektet ønsker å belyse hvordan lette hodeskader (mild TBI) kan føre til plager som hodepine, svimmelhet, søvnvansker, økt trøttbarhet – samt redusert hukommelse og konsentrasjon. Hos de aller fleste vil disse plagene gå over av seg selv i løpet av kort tid. Hos ca. 10-20 prosent blir imidlertid disse plagene mer langvarige (>3mnd), og kan føre til negative konsekvenser for jobb, skole og hverdagsfunksjon forøvrig. Verken årsaken, forekomsten eller den naturlige utviklingen av dette er godt kartlagt, og det finnes ingen etablert behandlingsmetode, forklarer Olsen.

Ved NTNU ønsker Alexander Olsen og hans kollegaer å studere omfanget av langvarige plager etter lette hodeskader og identifisere risikofaktorer. Han forteller at de i første del av studien vil ta i bruk data fra et stort forskningsprosjekt ledet av Toril Skandsen fra NTNU og St. Olavs. Dette gir muligheten til å undersøke et stort antall pasienter for å se på utviklingen av plager i løpet av det første året etter skaden. I denne delen av forskningen vil det blant annet brukes avanserte hjerneavbildningsmetoder i tillegg til nevropsykologiske tester og andre kliniske verktøy.

– I andre del av prosjektet vil personer som opplever plager lengre enn ett år etter skaden bli invitert til å delta i en delstudie hvor de vil gå gjennom en tiukers psykologisk behandling. Her vil hovedfokuset være å se om behandlingsmetoden kan bidra til å redusere plager som disse personene har. I tillegg vil vi se på metoden kan bidra til å øke funksjonsnivået på tross av de plagene man har, sier professor Olsen.

– Hvilken nytte har forskningsprosjektet?

– Prosjektet som helhet vil bidra med viktig kunnskap som vil kunne føre til at man kan gi bedre råd om prognose og oppfølging for personer som rammes av lette hodeskader. Denne kunnskapen vil også være viktig i utvikling av framtidige pasientforløp for gruppen. Det er i dag ingen etablert behandlingsform for de med langvarige plager etter lette hodeskader og vi håper at vår studie kan bli et viktig bidrag for å bringe kunnskapen om og forskningen på behandling for denne pasientgruppen videre. Sist, men ikke minst, håper vi at prosjektet vil bidra med viktige svar som vil føre til utviklingen av nye grunnleggende forskningsspørsmål som på sikt vil bringe feltet videre.

– Hvorfor ønsket dere å søke midler via forbundet?

– Grunnen til at vi valgte Personskadeforbundet LTN er at dette er en organisasjon som har kompetanse og fokus på hodeskader. Vi opplever at forbundet er opptatt av å se helheten i livet til mennesker som har opplevd å få en skade, noe som også er viktig for oss, i og med at vår tverrfaglige forskningsvirksomhet har et stort spenn. I selve søknadsprosessen fikk vi veldig god og profesjonell hjelp, særlig knyttet til en del tekniske forhold ved søknaden og utfylling av informasjon, sier han

Alexander Olsen forteller at det er planlagt møter med representanter fra Personskadeforbundet LTN for å ivareta brukermedvirkning i prosjektet framover.

– Som forskningsmiljø har vi samarbeidet med Personskadeforbundet i flere sammenhenger, blant annet i det tidligere PhD prosjektet «Å leve med traumatisk hjerneskade», som ble utført av Torun Finnanger. Vi har veldig gode erfaringer med dette samarbeidet.

– Hvordan gikk dere frem i utformingen av søknaden?

– For å få forskningsmidlene vi søkte om opplevde vi at det var viktigst å utvikle en god forskningsprotokoll med gode forskningsspørsmål. Det er også avgjørende å lese utlysningsteksten nøye, svare på den, samt holde seg til de formelle kravene. Søknadsskriving må prioriteres og settes av tid til. Videre fokuserte vi på at prosjektet skulle være nytt og spennende, kunne være til nytte for den aktuelle pasientgruppen, samtidig som at det skulle være gjennomførbart innenfor de rammene vi søkte om.

– Det med gjennomførbarhet tenker jeg også er viktig å formidle i en søknad. For oss var det av betydning å sikre oss at vi hadde tilgjengelig kompetanse og ressurser for å gjennomføre det som i utgangspunktet er et ganske krevende tverrfaglig prosjekt. Det var derfor avgjørende å starte prosessen tidlig for å inkludere samarbeidspartnere nasjonalt, inkludert Personskadeforbundet, og internasjonalt på et tidlig stadium slik at alle kunne bidra med sin kompetanse til søknaden.

Ønsker du å søke midler?

Neste frist for å søke midler er internt i forbundet 01. mai og Dahl-Hilstad ønsker nye prosjekter velkommen. Hun forteller at ExtraStiftelsen nylig har lansert ny forskningsstrategi med styrket fokus på samhandling og mer helse der menneskene er og bor. Den nye strategier vinkler seg også i større grad mot frikjøp av allerede ansatte forskere, det behøver ikke lenger å være doktorgradssøknader.

– For Personskadeforbundet LTN er tiden vi bruker på å være bro mellom ExtraStiftelsen og forskningen vel anvendt tid. Vi trenger mer kunnskap om rehabilitering av både hode og kropp, og håper derfor at flere ser muligheten av å få midler gjennom ExtraStiftelsen. Jeg tror vi som organisasjon i enda større grad kan hente midler innenfor den nye forskningsstrategien. Helse der menneskene er – det er vel nettopp å leve med og leve videre, avslutter generalsekretæren i Personskadeforbundet LTN.

Ta kontakt med Personskadeforbundet LTN, telefon 22 357100 eller per e-post post@personskadeforbundet.no for mer informasjon

Gunn Kvalsvik

Personskadeforbundet LTNs ønsker mer kunnskap på områder som kan bedre livene til de som er blitt utsatt for skader. Siden vi ikke selv driver med forsking eller har midler å dele ut, er rollen som brobygger mellom helsefremmende prosjekter og ExtraStiftelsen sentral.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!