Høring i Justiskomiteen
10.11.2014 Forfatter: Christina Thanger

I morgen skal ass.generalsekretær/seniorrådgiver Per Oretorp i høring til Justiskomiteen på Stortinget for  å legge frem Personskadeforbundet LTNs høringsuttalelse om statsbudskjettet 2015. Personskadeforbundet LTN kommenterer blandt annet Voldofferstatningsordningen og Offentlig salærsatser til advokathjelp i voldsoffer- og pasientskadeerstatningssaker. Under kan du lese hele den skriftlige høringssuttalelsen.

Høring Justiskomiteen Statsbudsjettet for 2015 – Prop 1 S
Kort om Personskadeforbundet LTN
Personskadeforbundet LTN (tidl. Landsforeningen for trafikkskadde) er en politisk uavhengig frivillig organisasjon som arbeider for å ivareta og styrke rettighetene til skadde, pårørende og etterlatte uavhengig av skadeårsak. Forbundet har siden 1984 arbeidet for å ivareta og styrke ulykkeskaddes erstatningsrettslige vern. Forbundet har siden 1992 arbeidet spesielt for å styrke ulykkeskadde barns rett til en rettferdig erstatning.
Personskadeforbundet LTN har vært hjelpeintervenient i to saker med Staten v/ justisdepartementet som motpart, Finnanger II og Nguyen, og part i gruppesøksmål mot Staten v/justisdepartementet som ble avsluttet med Høyesteretts dom 22. nov. 2012. Finnanger II og Nguyen medførte både lovendring og erstatningsansvar for staten, mens vårt gruppesøksmål medførte at Statens erstatningsansvar ble utvidet til å omfatte en lenger periode enn hva staten hadde erkjent etter Nguyen.
1.2 Departementets mål:
Det er beklagelig at tidligere delmål om god rettssikkerhet og hensiktsmessig erstatningsvern for kriminalitetsofre ikke eksplisitt uttalt i statsbudsjettproposisjonen
1.3 Rettighetene til ofre og pårørende skal ivaretas gjennom hele straffekjeden
Kap 472
Personskadeforbundet LTN er av oppfatning at budsjettforslaget ikke harmoniserer med intensjonen bak voldsoffererstatningsinstituttet og voldsofferomsorgen.
Personskadeforbundet LTN er alvorlig bekymret for hvilke konsekvenser forslaget i statsbudsjettet vil medføre for offer for kriminalitet. Voldsofferstatningsordningen skal ha en gjenopprettende effekt og i utgangspunkt dekke voldsoffers økonomiske tap (lidte og fremtidige utgifter og lidt og fremtidig inntektstap) og ikke-økonomiske tap (menerstatning og oppreisningserstatning). Det er avgjørende at Kontoret for voldoffererstatning er adekvat finansiert slik at saksbehandlingen ovenfor en meget sårbar gruppe mennesker kan gjøres på en adekvat måte. En dårlig fungerende ordning vil av voldsofre kunne oppfattes som et ytterligere overgrep og/eller en stor belastning.
Kontoret for voldsoffererstatning ble etter 22-juli hendelsene i 2011 styrket gjennom ekstrabevilgninger som nå foreslås fases ut. Personskadeforbundet LTN mener dette ikke er forsvarlig men heller kan tyde på en feilaktig forståelse av voldsoffererstatningsretten og erstatningsutmålingsprosessen.
Utmålingsprosessen for voldsoffererstatning er ikke over fordi rettskraftig straffesaksdom foreligger og oppreisningserstatning er tilerkjent. Voldsofre fra regjeringskvartalet og Utøya har riktig nok fått tilerkjent oppreisningserstatning, men de endelige erstatningskravene som også omfatter de faktiske økonomiske tap samt menerstatning pågår fortsatt, og vil sannsynligvis fortsette i mange år til.
Når disse krav ferdigstilles og når offentlighetens lys må en også ta i betraktning at voldsoffererstatningsinstituttet blir bedre kjent og at fler kriminalitetsoffer vil søke erstatning enn hva som i dag er tilfelle. Det vises i denne anledning til konsekvensanalyse fra Kontoret for voldsoffererstatning sendt Justisdepartementet 030614 der det fremgår at det i 2013 var 23.000 anmeldte forhold mens antallet søknader om voldsoffererstatning var 5.000, at mørkertallene knyttet til anmeldte saker er store, i sær hva gjelder vold i nære relasjoner.

Allerede før 22.juli hendelsene forelå det klare signaler fra justisdepartementet at Kontoret for voldsoffererstatning var underbudsjettert og at det fra 2012 skulle tilføres ekstra rammer. De ekstra bevilgninger som så ble tilført etter ”22-juli” ble gitt for å gi ekstra resurser i forbindelse med krav etter terrorhendelsen. Behovet for permanent styrking ble aldri realisert.
I budsjettforslaget ligger det altså et forslag om utfasing av ekstrabevilgninger til tross for at et stort antall erstatningskrav ikke er ferdigbehandlet og sannsynligvis ikke kommer å være ferdigbehandlet på mange år.
Det er ikke heller hensyntatt at foreldelsesfristen ved grove volds- og overgrepssaker fra og med 1. juli 2014 er fjernet. Dette innebærer at saker som tidligere ikke ble saksbehandlet på grunn av foreldelse, nå skal saksbehandles.
Med ytterligere varslet kutt på 10 mill kr. for 2016 vil Kontoret for voldsoffererstatning ha et lavere driftsbudsjett enn hva som var tilfelle før 22.juli og dette altså til tross for stor, og sannsynligvis økende saksmengde.
Det er grunn til stor bekymring når Kontoret for voldsoffererstatning rapporterer at man uten økning av driftsbudsjettet ikke har kapasitet til at godt nok å opplyse om ordningen og samtidig gi et godt tilbud til alle som trenger det. Det er et meget alvorlig signal når man eksplisitt uttaler at man ikke får løst sitt samfunnsoppdrag på en god måte innenfor dagens ordinære rammer.
Brev fra voldsofferkontoret til Justisdepartementet vedlegges komiteen til orientering.
Kap 466 – Særskilte straffesaksutgifter, Offentlig salærsats og Rettssikkerhet
Personskadeforbundet LTN bistår en rekke medlemmer med råd og veiledning ifm med erstatningskrav etter personskader. Mange av våre medlemmer har fått varige skader etter kriminelle handlinger eller pasientskade og har behov for advokat med spesialkunnskaper innenfor personskadeerstatningsretten. I trafikkskade- og yrkesskadesaker dekkes nødvendige og rimelige utgifter til juridisk bistand av lovpålagt forsikring etter markedspris. I voldsoffer- og pasientskadeerstatningssaker dekkes fornærmedes utgifter gjennom en offentlig salærsats.
I St.meld. nr 25 (1999-2000) fastslås det at salærsatsen har ligget betydelig under den timesats advokater ellers opererer med og at sterkt misforhold mellom markedspris og den offentlige prisingen av advokattjenester kan «føre til at det er de mindre dyktige advokatene som tar saker mot betaling fra det offentlige. De mest ressurssvake klientene kan bli sittende igjen med en advokat fra «B-laget» hvor motparten møter med en fra «A-laget». Dette utgjør i så fall et betydelig rettssikkerhetsproblem».
Justeringen av den offentlige salærsatsen har dessverre blitt hengende etter og med den forslåtte økningen med 5,- til kr. 970,- fortsetter dessverre denne utviklingen.
Personskadeforbundet LTN erfarer at dette i alt større grad medfører at erfarne personskadeadvokater i alt større grad ser seg nødt til ikke å påta seg denne type oppdrag, da dette innebærer at de må frasi seg oppdrag knyttet til skadeserstatning etter trafikk- og yrkesskader der timeprisen er omtrent det dobbelte.
Dette har etter vår erfaring ledet til og vil i økt grad lede til at skadelidte med behov for kvalifisert og spesialisert juridisk bistand vil måtte nøye seg med bistand fra mindre erfaren advokat.

Det er av avgjørende betydning at skadelidte likestilles kompetansemessig som motparten som er spesialisert på den aktuelle type saker.
Slik er dessverre ikke tilfelle i dag og det utgjør etter vår oppfatning et betydelig rettssikkerhetsproblem for både voldsofre og de som skades på grunn av svikt i helsetjenesten.
Til sammenlikning nevner at tilsvarende benefisert sats i Danmark (2013) og Sverige (2014) etter våre opplysninger var henholdsvis kr 1.800,- og 1.276,- eks mva.
Barns rett til erstatning
Personskadeforbundet LTN har i lang tid tatt til orde for at barneerstatningen må reformeres. Forbundet har fremholdt at regelen i skl. § 3-2a i praksis har vist seg å inneholde flere svakheter. Disse knytter seg dels til det generelle erstatningsnivået og dels til hvilke kriterier som styrer utmålingen, som medfører en underkompensasjon av skadelidte barn.
Personskadeforbundet LTN er glade for at regjeringen siden årsskiftet nå arbeider med justeringer av lovforslaget i NOU 2011:16 gjeldende barns rett til erstatning slik at endringer i denne del kan implementeres i lov så raskt som mulig. Vi tillater oss dog å minne om at kommende endringer må gis tilbakevirkende kraft slik at barn som har fått, og i dag får sin erstatning utmålt etter regler som ble kritisert av oss så langt tilbake som i 1992 og av Norges Høyesterett i et obiter dictum i 1993 gis rettferdig erstatning for sine økonomiske tap. Dette gjelder selvfølgelig også de barn som etter hvert vil fremme krav om voldsoffererstatning etter terrorhandlingene på Utøya den 22. juli. 2011.
Oslo 3. nov 2014
Per Oretorp
Ass. generalsekretær

Christina Thanger

I morgen skal ass.generalsekretær/seniorrådgiver Per Oretorp i høring til Justiskomiteen på Stortinget for  å legge frem Personskadeforbundet LTNs høringsuttalelse om statsbudskjettet 2015. Personskadeforbundet LTN kommenterer blandt annet Voldofferstatningsordningen og Offentlig salærsatser til advokathjelp i voldsoffer- og pasientskadeerstatningssaker. Under kan du lese hele den skriftlige høringssuttalelsen.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!