Logo Small
Prosjekter

Personskadeforbundet LTN bidrar på forskjellig måte i prosjekter som er viktige for våre medlemmer.Det er både faglige prosjekter innenfor forskjellige områder, men også innen trafikksikkerhet og for enkeltmennesker.

Helsedirektoratet

Hjernehjelp og hjernehjelp for barn

Vi har fått midler til to prosjekter fra Helsedirektoratet gjennom det som heter Nevroplan 2015. Midlene har gått til å utvikle nettsider om kognitiv svikt, en for voksne som du kan se på www.hjernehjelp.no og en for barn: barn.hjernehjelp.no. Bakgrunnen for prosjektene er ønsket om å gjøre informasjon om kognitiv svikt lett tilgjengelig. Mange som i dag jobber med eller har en relasjon til mennesker med kognitiv svikt kan ikke nok om temaet. Målet er at de skal kunne gå inn på disse nettsidene og forstå litt mer. Ansvarlig hos Personskadeforbundet LTN er Ingeborg Dahl-Hilstad

ExtraStiftelsen

Hvert år søker vi prosjekter gjennom ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering, og siden 1998 har vi fått tildelt 55 prosjekter innenfor områdene forebygging, rehabilitering og forskning. Av disse prosjektene har 11 vært interne prosjekter, der lokal- eller fylkesledd eller administrasjonen har drevet prosjektene.

Prosjekter som fortsatt er i gang eller nylig avsluttet er:

Arbeidsutprøving etter skade/sykdom

Arbeidslivsdeltakelse er en av de viktigste bærebjelkene i menneskers liv. Selv om man blir rammet av langvarig sykdom eller funksjonstap, kan det å være i et arbeidsforhold virke helsefremmende og ha gunstig innvirkning på livskvalitet.
I møte med pasientene på SunHF, får det tverrfaglige behandlingsteamet innsikt i utfordringene og potensialet disse har i forhold til å fungere i det ordinære arbeidsmarkedet. Det tverrfaglige teamet har kompetanse som kan bidra til gode funksjonsvurderinger rettet mot arbeid for den enkelte pasient. Målsettingen for prosjektet er å utvikle en samarbeidsmodell mellom SunHF, pasient, IBM og NAV for økt kvalitet på tjenestene/prosessen vi kan tilby pasienter for å komme i arbeid etter skade. Hensikten med prosjektet er å lage en modell og deretter prøve den ut for å evaluere om virkningen tilsier at den bør videreføres. Prosjektleder Hege Skoglund, Sunnaas sykehus.

Vi husker SAMMEN!

Mange av våre medlemmer er par hvor den ene har kognitiv svikt med påfølgende hukommelsesvansker etter skade. Dette gjør samlivet vanskelig og gir økt risiko for samlivsbrudd. Vi ser at partneren til de skadde får stor belastning, og ville derfor tilby parkurs slik at begge i forholdet får god kunnskap og gode verktøy for sammen å huske bedre og få et bedre samliv. Målsettingen med prosjektet var å bidra til bedre fungering for det enkelte par ved økt kunnskap om hukommelse og -vansker. Hvordan metoder og teknikker kan redusere hukommelsesvansker og hvordan dette kan brukes i hverdagen. Økt forståelse og innsikt i egen og hverandres situasjon. Forebygge samlivsvansker og samlivsbrudd. Prosjektleder Wenche Solløst, regionsekretær Personskadeforbundet LTN.

Familiesentrert rehabilitering etter TBI

Traumatisk hjerneskade (TBI) er ikke bare et problem for den skadete personen, men også for den skaddes familie. Nasjonalt og internasjonalt er det mangel på studier som tester effekten av en familiesentrert rehabiliteringsintervensjon etter TBI på mestring, funksjon og livskvalitet. Prosjektets målsetting er å studere effekten av hvorvidt en intervensjon i primærhelsetjenesten med en tverrfaglig teoretisk basert familiesentret tilnærming gir bedre familiedynamikk og funksjon, inkludert mestringstro og helserelatert livskvalitet, og redusert omsorgsbelastning for pårørende, sammenlignet med kontrollgruppe med standard rehabilitering supplert med én psykoedukativ undervisningssesjon for pårørende. Studien er unik og vil gi ny kunnskap om å bedre familiefunksjon og redusere pårørendes belastning etter TBI. Den kan føre til endring fra et individuelt fokus til en økologisk tilnærming til familiesystemet, og kan styrke (empower) pårørende som uformelle omsorgsgivere. Studien vil kunne bidra til å endre dagens helsetjenester til personer med TBI og dere pårørende, og bedre den generelle kvaliteten på formell og uformell omsorg og tjenester etter TBI. Prosjektleder Mari Storli Rasmussen, Oslo Universitetssykehus HF.

Milde TBI – kartlegging og terapi

Lette hodeskader (mild TBI) kan hos noen medføre langvarige vansker, som hodepine, svimmelhet, søvnvansker, opplevelse av redusert hukommelse og konsentrasjon mm. Verken årsaken, forekomsten eller den naturlige utviklingen av dette er godt kartlagt, og det finnes ingen etablert behandlingsmetode. I prosjektet vil de studere omfang av langvarige plager etter lett hodeskade og identifisere risikofaktorer. De vil se på hvordan utviklingen av plager er i løpet av ett år etter skaden. De vil også studere sammenhengen mellom avansert hjerneavbilding samt opplevde og målbare vansker med kognitiv kontroll funksjon. De vil også studere om metakognitiv terapi kan være egnet og effektiv behandling for denne pasientgruppen. Styrken i prosjektet er et longitudinelt design, høy deltakelse og standardiserte tidspunkt for oppfølging. Det er unikt at en så stor studie har MR innen 72 timer og nevropsykologisk testing av så mange deltakere. Dermed vil prosjektet bidra til sikrere kunnskap om forekomst av og risikofaktorer for langvarige vansker etter lette hodeskader. Prosjektet vil gi ny kunnskap om hvorvidt metakognitiv terapi kan være nyttig for denne pasientgruppen. Prosjektleder Migle Karaliute, St. Olavs hospital/NTNU.

Familieresiliens ved stor fysisk skade

Målsettingen med dette prosjektet er å bidra til ny kunnskap om kjennetegn ved familiers tilpasning over tid etter alvorlige skader. Hensikten er og utforske resiliensbegrepet med særlig vekt på det som kalles familieresiliens i litteraturen. Spesifikt er siktemål og undersøke hvordan psykologiske, psykososiale og kontekstuelle faktorer påvirker menneskelig tilpasning. Studien representerer et innenfraperspektiv hvor familienes erfaringer løftes frem i analysen. Det er behov for kunnskap om familieresiliens samt hvilke faktorer som fremmer positiv familie tilpasning ved skader. Siktemål er å bidra tilforståelse av hvordan skader påvirker familien som enhet, og dens enkeltpersoner. Det er også å få kunnskap om familienes opplevelse av hvorvidt helsepersonell har bidratt positivt til familiens utvikling under rehabiliteringen og etter, slik at økt kunnskap om forhold som kan optimalisere støttefunksjoner fremmes. Prosjektleder Anne Geard, Sunnaas sykehus.

Elektrofysiologi ved redusert bevissthet

Studiens siktemål er todelt ved at man ønsker å undersøke både diagnostisk og prognostisk nytteverdi av ERP ( den elektroencefalografibaserte metoden Event-Related Potentials) ved alvorlig ervervet hjerneskade. Delstudie 1 vil undersøke bruk av ERP som supplement til atferdsbaserte kartleggingsverktøy (Coma Recovery Scale- Revised; CRS-R) i stabil fase (≥ 4 måneder etter skade). Man vil også undersøke om henholdsvis MBT+ og MBT- kjenentegnes av distinke ERP-profiler. Delstudie 2 omhandler prognostisk verdi av gjentatte ERP-målinger i post-akutt fase for funksjonsnivå 6 måneder senere. Studien tar sikte på å optimalisere muligheten for å fange opp kognitiv prosessering av ulik kompleksitet ved DOC, uten krav til atferdsresponser. Studien vil kunne bidra med betydningsfull kunnskap knyttet til diagnostikk av en lavfrekvent pasientgruppe med høy grad av diagnostisk usikkerhet, inkludert en potensiell validering av subgrupper innen MBT. Studien vil også kunne bidra til å øke prognostisk presisjonsnivå etter alvorlige hjerneskader. Et siktemål er å bidra til å legge grunnlaget for implementering av ERP som klinisk anvendt metode i diagnostikk av pasienter i VT og MBT. Det er etablert forskningssamarbeid med tunge internasjonale miljøer. Prosjektleder Solveig Lægreid Hauger, Sunnaas sykehus.

Digitalisering av barnebok

Mia Tuft  har skrevet boken ¨Jordbær og svarte pannenkaker¨. Den handler om hvordan det er å leve sammen med en pappa som har fått en usynlig hodeskade, og er så glemsk at han glemmer at han er midt i middagen. Med midler fra ExtraStiftelsen er hun nå ferdig med et prosjekt for å digitalisere boken, slik at den blir lettere tilgjengelig for flere. Boken er nå å finne på nettet her. Den kan leses som en vanlig bok eller du kan velge at den blir lest opp for deg. Prosjektleder: Mia Tuft, Psykologi i praksis.

Det er også laget en app til nettbrett som kan lastes ned, dette er en mer interaktiv versjon der man også kan løse oppgaver med utgangspunkt i tegningene og fortellingen i boken.

Rehabilitering av eksekutiv dysfunksjon

Rehabilitering av eksekutiv dysfunksjon, undersøke om kognitiv rehabilitering i gruppe kan forbedre eksekutive funksjoner hos personer med ervervet hjerneskade. Eksekutive vansker er en vanlig følgevirkning etter ervervet hjerneskade og omhandler hjerneprosesser som muliggjør overordnet kontroll av tanker, følelser og atferd. Hjernens frontallapper spiller en sentral rolle i slik høyere ordens kontroll over mer basale hjerneprosesser. Eksekutiv funksjon er av vesentlig betydning for en persons fungering i dagliglivet. Eksekutiv svikt påvirker evnen til planlegging, strategisk tenkning, målrettet atferd, selvregulering, impulshemming, initiativ og innsikt. På tross av de menneskelige lidelsene og samfunnsmessige kostnadene forbundet med eksekutive vansker er det ikke konsensus om hvordan disse best kan behandles. Denne studien tar sikte på en videreutvikling av kunnskapsfeltet med vekt på å øke evnen til problemløsning gjennom gruppebasert behandling ved bruk av den manualisert intervensjonen, Goal Management Training (GMT). Prosjektleder Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus.

 

Hvis du er interessert i hvilke andre prosjekter vi har gjennomført gjennom ExtraStiftelsen, så gå inn på nettsidene til stiftelsen på www.extrastiftelsen.no og søk i prosjektbiblioteket. Velg Personskadeforbundet LTN som søkerorganisasjon og trykk søk, da får du opp alle prosjektene vi har hatt.

 

Egne prosjekter

Sammen med Brystkreftforeningen finansierte vi et prosjekt ved Oslo universitetssykehus plastikkirurgisk avdeling.Prosjektets mål var å utforske nye muligheter innen rekonstruktiv kirurgi for å gjenoppbygge skadde områder.De så på muligheter for forskjellige donorsteder, og hadde fokus på forske på blodsirkulasjon både under og etter operasjonen.Denne kunnskapen kommer både ulykkesskadde og kreftopererte til gode, og støtten som ble gitt gikk til innkjøp av nødvendige midler og driftsmidler.Kontaktperson hos Personskadeforbundet LTN var Per Ortetorp.

BLI MEDLEM NÅ
Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!