Helserettigheter

HELFO

Når du har betalt egenandeler opp til et visst beløp, kan du få frikort. Da slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret.

Egenandelstak

Gjeldende fra 1. januar 2017

Egenandelstak 1: Kr. 2205,-

Her inngår følgende behandling og helsetjenester:

  • lege
  • psykolog
  • poliklinikk (sykehus)
  • laboratorier og røntgeninstitutt
  • medisiner og utstyr på blå resept
  • pasientreiser

Du får frikortet for egenadnelstak 1 automatisk i posten innen tre uker etter at du har betalt over kr 2205,- i egenandel i 2017. Om du har betalt mer enn dette beløpet, vil overskytende beløp automatisk bli tilbakebetalt.

Egenandelstak 2: Kr. 1990,-

Dette er nytt fra 1. januar 2017:

- alle pasienter får frikort egenandelstak 2 uten å søke om det. Det kommer automatisk i posten innen tre uker etter at egenandelstaket er nådd
- egenandelstaket for frikort Egenandelsetaket 2 for 2017 er kr 1990,-
- har pasienten betalt for mye, blir beløpet pasienten har krav på automatisk tilbakebetalt
- aldersgrensen for egenandelsfritak er hevet til 16 år for frikort egenandelstak 2
- alle pasienter må betale egenandel for behandling hos fysioterapeut – unntatt barn under 16 år og personer med yrkesskade
- pasientene kan selv følge med på sine registrerte egenandeler ved å logge inn på Mine egenandeler på helsenorge.no

Her inngår følgende behandling og helsetjenester:

  • undersøkelse og behandling hos fysioterapeut
  • enkelte former for tannbehandling
  • opphold ved godkjent rehabiliteringsinstitusjon
  • behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF

Viktig: Hvis du skal søke om refusjon for 2016, men først gjør dette i 2017, må du sende kvitteringene til Helfo selv. Den automatiske frikortordningen gjelder kun for egenandeler for behandling i 2017.

Pasientreiser

Reiser til og fra behandling under egenandelstak 1 og egenandelstak 2 teller med i opptjeningen til frikort for egenandelstak 1.

Pasientreiser dekker reise til og fra offentlig godkjent behandling. Dersom du har reist før 1. oktober 2016, gjelder gammelt regelverk for pasientreiseområdet. Alle reiser som er foretatt etter 1. oktober 2016 skal behandles etter det nye regelverket. Utgangspunktet er at du får dekket utgiftene med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du bruker.

For å få reisegodtgjørelse, må avstanden til behandlingsstedet være lengre enn ti kilometer hver vei. Reisen må også koste mer enn billett til lokal minstetakst med rutegående transport. Du kan søke om å få dekket utgifter til kortere reiser, hvis din behandler dokumenterer at det var nødvendig å bruke bil eller drosje av helsemessige årsaker.

Søknaden må sendes inn senest seks måneder etter behandling. Hvis du har reist etter 1. oktober 2016, kan du søke elektronisk om å få dekket utgiftene. Mer informasjon om hvordan dette kan gjøres, finner du her: https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/sok-om-reisedekning/digitalt .

Du kan også søke om dekning av reiser til og fra behandling ved å sende inn reiseregningsskjema på papir. Reiseregningsskjemaet kan du få hos din behandler, eller laste ned fra denne siden: https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/sok-om-reisedekning/papirskjema .

For mer info: helsenorge.no

Reise uten rekvisisjon

En reise uten rekvisisjon innebærer at du selv legger ut for reisen og søker om å få refundert utgiftene dine i etterkant. Du søker ved å sende inn et reiseregningsskjema, kvitteringer og oppmøtebekreftelse senest seks måneder etter at reisen er foretatt.

Reise med rekvisisjon

Dersom det ikke er mulig for og deg å benytte rutegående transport, kan du få rekvisisjon til reisen av din behandler eller av ditt lokale pasientreisekontor. Å reise med rekvisisjon innebærer at pasientreisekontor organiserer reisen for deg. Du betaler kun en egenandel for reisen. For å få rekvisisjon til behandling må du ta kontakt med aktuell behandler før behandling. Om du trenger transport til og fra trenger du to rekvisisjoner. Egenandelen du betaler går under egenandelstak 1(se over, Egenandelstak 1)

For mer info: Pasientreiser.no

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Brukeren eier planen og skal ha muligheten til å medvirke. Planen skal beskrive behov for tjenester, ønsker og mål og si noe om aktuelle virkemidler. Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. En koordinator skal ha hovedansvaret for kontakt mellom brukeren og koordinere mellom de som yter tjenester. Denne personen kan brukeren være med på å velge selv. Tjenesteapparatet har hovedansvaret for å utarbeide den individuelle planen når brukeren har sendt inn anmodning/søknad om dette. Det er også mulig å få oppnevnt en koordinator uten å utarbeide en individuell plan.

For mer info: Individuell plan og koordinator (Helsedirektoratet)

Når barn er syke

Dersom du har omsorgen for et barn som blir sykt, har du rett på ti dager permisjon for å være hjemme med barnet. Dette kalles omsorgspenger. Dette gjelder til kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom du har ansvaret for barnet alene, har du rett på opp til 20 dager. Hvis man har ansvaret for mer enn to barn øker dette til henholdsvis 15 og 30 dager. Dersom barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt og dette fører til økt risiko for fravær gjelder stønaden til barnet fyller 18 år, og antall dager kan økes med inntil ti dager per sykt barn.

Barn innlagt i sykehus

Barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under innleggelsen. Ved alvorlig eller livstruende sykdom skal begge foreldrene kunne få være hos barnet.

Foreldrene og personal skal sammen bli enige om hvilke oppgaver foreldre skal utføre mens de er hos barnet. Foreldrene og barnet skal også fortløpende informasjon om sykdommen.

Å ha et alvorlig sykt barn er en stor belastning for foreldre. Foreldre som er hos barnet under institusjonsoppholdet skal derfor få avlastning etter behov. De skal ha tilgang på et oppholdsrom hvor de kan være alene, hvile o.l Helseinstitusjonen skal også tilby foreldrene kontakt med sosionom, psykolog og/eller annet helsepersonell mens barnet er innlagt.

Overnatting

En av foreldrene som er hos barnet skal få tilbud om overnatting i institusjonen. Ofte vil det være aktuelt at foreldre og barn sover på samme rom. Når foreldre er med barnet på institusjon, skal minst en av foreldrene få gratis mat i institusjonen. Ved alvorlig/livstruende sykdom gjelder dette begge foreldrene.

Reiseutgifter

Ved innleggelse og utskrivelse dekkes reise for ledsager av folketrygden. Institusjonen dekker reiseutgifter etter folketrygdens satser når de av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og pleie. Når barnet har foreldre hos seg under opphold i helseinstitusjon, skal institusjonen etter 14 dagers ligge dekke en tur (tur/retur) i uken for en av foreldrene dersom denne har behov for å reise hjem. Dekningen beregnes etter folketrygdens satser.

Aktivisering/undervisning

Barn kan motta besøk utenom vanlig besøkstid. Personalet skal ta hensyn til at barnet trenger besøk og skal legge opp rutinene deretter. Samtidig skal de ivareta barnets behov for avlastning og hvile. Barn skal aktiviseres og stimuleres så langt deres helsetilstand tillater det. Førskolebarn som har behov for spesialpedagogisk hjelp skal få det. Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning både i grunnskolen og videregående opplæring.

Oppfølging på hjemstedet

Sykehuset har ansvar for at det blir etablert kontakt med det kommunale hjelpeapparatet når det er behov for oppfølging etter utskriving. Dette skal gjøres i samråd med foreldrene. Aktuelle samarbeidende instanser er: helsesøster, fastlege, skole, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller lignende.

Pleiepenger

Formålet med pleiepenger er å kompensere for tapt arbeidsinntekt til foreldre eller nære pårørende i forbindelse med pleie av sykt barn eller av nære pårørende i livets sluttfase.

Du kan ha rett til pleiepenger hvis du har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller behandlet poliklinisk i sykehus. Om barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder det opp til barnet er 18 år. Et vilkår for rett til pleiepenger er at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepengene innvilges når pleiebehovet varer mer enn syv kalenderdager og gis fra åttende dag fra NAV. De første syv dagene dekkes under ytelsen omsorgspenger. Det er ikke bare foreldrene som kan få pleiepenger, også andre nære pårørende kan innvilges denne ytelsen.

Hvis barnet er så skadet eller sykt at det er livstruende eller svært alvorlig, og det er nødvendig at de oppholder seg i helseinstitusjon, kan pleiepenger innvilges fra første dag. Da kan begge foreldrene ha rett på pleiepenger samtidig. Når barnet er hjemme har bare en om gangen denne rettigheten.

Opplæringspenger

Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet. Kurset må ikke være i helseinstitusjonens lokaler, men må skje i helseinstitusjonens regi, slik at de har de har hele det faglige og økonomiske ansvaret for kurset og dekker de pårørendes oppholdsutgifter.

Bli medlem nå!

Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!