NAV

Sykmelding og sykepenger

Dersom du mister inntekt på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver eller NAV.

SYKMELDING

Egenmelding – ved lettere sykdom/skade

Ved lettere forbigående sykdom eller skade kan man som arbeidstaker bruke egenmelding.

Egenmeldingen kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær og du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding.

Ved sykdom over tre kalenderdager

Dersom du er syk utover de tre kalenderdagene må du kontakte lege for å få sykmelding. Legen vil foreta en vurdering av om sykmelding er nødvendig, og for hvor lenge. Legen vil også vurdere om du trenger tilrettelegging, kan være delvis i arbeid eller har behov for full sykmelding.

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding kan brukes dersom du på grunn av sykdom eller skade innenfor ordinær arbeidstid må bruke lenger tid på å utføre sine vanlige arbeidsoppgaver, eller må arbeide redusert tid med deler av dine vanlige arbeidsoppgaver.  Sykmeldingen kan graderes helt ned til 20 prosent

For mer info: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/gradertsykemelding

Avventende sykmelding

Avventende sykmelding er en slags «advarsel» fra sykmelderen om at arbeidstakeren står i fare for å bli sykmeldt. Gjennom denne ordningen kan behandleren gi melding til arbeidsgiveren om at arbeidstakeren kan unngå sykmelding dersom arbeidet tilrettelegges på nærmere bestemte måter.

Hvis det ikke er muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, eller hvis tilretteleggingen ikke er vellykket, har arbeidstakeren rett til sykepenger fra tidspunktet for avventende sykmelding. Ordningen kan bare benyttes i arbeidsgiverperioden, og er i størst grad benyttet innenfor diagnosegruppen ”muskel- og skjelettlidelser” for om mulig å avverge en lang ordinær sykmelding.

For mer info: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Relatert+informasjon/avventende-sykmelding

Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager

En arbeidstaker kan få 100 % sykmelding inntil en dag i uken, hvis hun eller han får behandling som gjøre det nødvendig å ikke arbeide behandlingsdagen.

Dersom behandlingen krever mer enn én arbeidsfri dag pr. uke, skal gradert sykmelding brukes.

For mer info:  https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Sykmelding+-+ulike+former/sykmelding-for-enkeltst%C3%A5ende-behandlingsdager

SYKEPENGER

For å ha krav på sykepenger må du:

  • Ha vært i arbeid i minst fire uker før du ble syk eller skadet (dersom du har en godkjent yrkesskade har du rett fra fra 1. dag)
  • Tape pensjonsgivende inntekt på grunn av sykdom eller skade. Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst ½ ganger grunnbeløpet. For informasjon om årets grunnbeløp: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Grunnbelopet+i+folketrygden Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene).

For mer info: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Sykepenger/Sykepenger+til+arbeidstakere

Hvor mye får jeg i sykepenger?

Når NAV skal betale sykepenger må det fastsettes et sykepengegrunnlag. Dette grunnlaget fastsettes ved at din ukeinntekt omregnes til årsinntekt.

Det gis sykepenger fra NAV opp til 6 ganger grunnbeløpet. Arbeidsgiver er ansvarlig for utbetaling av sykepenger de første 16 dagene, deretter overtar NAV ansvaret.  Noen arbeidsgivere forskutterer sykepengene og krever refusjon fra NAV. Sjekk med din arbeidsgiver hva som gjelder for deg.

Jeg har ikke fått utbetalt sykepenger fra NAV. Hva gjør jeg?

Ring og sjekk at NAV har mottatt

  • utfylt og signert egenerklæring fra deg (Del D)
  • inntekts- og skatteopplysninger fra arbeidsgiver

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Både selvstendig næringsdrivende og frilansere har en ”egenrisikoperiode” på 16 kalenderdager før sykepengene begynner å løpe. Egenrisikoperioden starter først når den selvstendig næringsdrivende eller frilanseren tar kontakt med lege eller melder fra til NAV om arbeidsuførheten.

Fra 17.dag får frilansere 100 % av sykepengegrunnlaget og selvstendig næringsdrivende 65 % av sykepengegrunnlaget med det samme taket, begge med et tak på 6G.  Selvstendige næringsdrivende og frilansere kan tegne egen forsikring som gir bedre dekning gjennom NAV.

For mer info: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Sykepenger/Sykepenger+til+selvstendig+naringsdrivende+og+frilansere.

Oppfølging under sykemelding

NAV og arbeidsgiver skal følge deg opp under sykmelding. Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidet for deg dersom dette er nødvendig. NAV skal ved behov følge deg opp ved å iverksette aktivitetstiltak. Dette kan i noen grad være plikter som den sykmeldte må gjennomføre for å fortsette å ha rett til sykepenger.

Oppfølgingsplan og dialogmøte

Dersom det viser seg at den sykmeldte arbeidstakeren ikke kan komme tilbake til sitt vanlige arbeid, kan det være aktuelt å sette i gang arbeidsrelaterte tiltak i sykmeldingsperioden for at vedkommende kan bli kvalifisert til annet arbeid (se nedenfor i kapittel 8 Arbeidslivet).

Arbeidsgiveren har plikt til å lage oppfølgingsplan for hvordan den sykmeldte arbeidstakeren skal komme tilbake i arbeid innen 4 uker etter sykmeldingen. Planen skal utarbeides i samråd med arbeidstakeren, og skal sendes sykmelderen. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og restarbeidsevne. Planen skal videre inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgiverens regi, behov for bistand fra myndighetene, samt videre plan for oppfølging.

Hvis arbeidstakeren har vært helt eller delvis sykmeldt 7 uker, skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte (dialogmøte 1), der sykmelderen som hovedregel skal delta. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake til arbeidet.

Etter sykmelding i 8 uker skal NAV og sykmelderen vurdere gradert sykmelding, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen.

Når en sykmelding har vart i 26 uker (6 måneder), skal NAV innkalle til et dialogmøte 2. På dette møtet skal både arbeidstakeren og arbeidsgiveren delta, og sykmelderen og andre kan delta dersom det er hensiktsmessig. Hvis arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV mener det er behov for det, skal dialogmøte 2.

For mer info: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78249/

Hvor lenge varer retten til sykepenger og hva skjer etterpå?

Retten til sykepenger varer i inntil ett år. Dette gjelder både dersom du er helt eller gradert sykmeldt. Dersom du fremdeles ikke kan gå tilbake til arbeid etter at sykepengene er utløpt og du har behov for medisinsk behandling - eller arbeidsavklaringstiltak kan det være aktuelt med arbeidsavklaringspenger.

Når får jeg ny rett til sykepenger?

For å få rett til sykepenger fra NAV igjen, må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Dersom du fremdeles er syk etter maksgrensen for mottak av sykepenger, kan du søke om arbeidsavklaringspenger. Dette bør søkes i god tid før sykepengene går ut.

For å ha krav på arbeidsavklaringspenger må du:

  • Ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent grunnet sykdom, skade eller lyte. Ved yrkesskade er kravet 30 prosent.
  • Som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i tre år. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år.

Man kan få AAP mens man er under aktiv behandling, under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, under arbeidsutprøving og/eller under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt.

Hvor mye får jeg i arbeidsavklaringspenger?

AAP blir fastsatt på grunnlag av din pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent. Hvis gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene gir et høyere grunnlag for å beregne ytelsen, vil NAV bruke disse tallene. Dette kalles beregningsgrunnlaget.

AAP utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget.  Beregningsgrunnlaget kan aldri være større enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

For å få utbetalt arbeidsavklaringspengene må du sende meldekort hver 14.dag. Dette gjøres på Din Side på www.nav.no.  På dette kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert hos NAV i neste periode. Utbetalingen skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet.

AAP og arbeid

Når man mottar ytelser fra sin nåværende eller tidligere arbeidsgiver, reduseres arbeidsavklaringspengene krone for krone.

Ytelser fra arbeidsgiver skal periodiseres ved at de deles på medlemmets tidligere månedslønn. Feriepenger etter ferieloven skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.

Uføretrygd

Du kan ha krav på uføretrygd dersom du har en varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Om du har rett på full eller gradert uføretrygd, avhenger av inntektsevnen din.

Hvem kan få uføretrygd?

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.
  • Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 40 prosent.
  •  Dersom du har en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 30 prosent.

Hvor mye får jeg i uføretrygd?

Hvor mye en får i uføretrygd avhenger av inntekten en hadde i årene før en ble syk eller skadet. Inntekt opp til 6G regnes med. Trygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de tre beste av de fem siste årene før en ble syk eller skadet. Tidligere års inntekt er justert opp til dagens verdi.

Dersom du har hatt lav eller ingen inntekt er en sikret en minsteytelse. For mer info om dette: https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Relatert+informasjon/beregning-av-uføretrygd

Andre tillegg eller ordninger du kan ha krav på:

  • Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg
  • Hvis du har en uføregrad på 50 prosent eller mer, har du rett på honnørkort. Du mister ikke retten til honnørkortet hvis du har inntekt ved siden av uføretrygden.
  • Mottar du uføretrygd, kan hele eller deler av studielånet ditt slettes.  Du kan lese mer om dette på www.lanekassen.no
  • Har du lav inntekt og høye boutgifter, kan du ha rett til bostøtte. Du kan lese mer om dette på www.husbanken.no

For mer info om tilleggene, se https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd

Uføretrygd og arbeid

Fra 1.1.2015 kom det nye regler som gjør det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. For mer info om hvordan å kombinere trygd og arbeid, se  https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Relatert+informasjon/jobbe-ved-siden-av-uf%C3%B8retrygd

Man kan ha en friinntekt på 0,4G pr kalenderår.  Med inntekt regnes all pensjonsgivende inntekt. Dette gjelder også dersom man har gradert uføretrygd og da har en individuell inntektsgrense knyttet opp mot uføregraden.

Etter dette vil det reduseres i utbetalingene i uføretrygden.  Formel for reduksjon er:

Uføretrygd / Inntekt før uførhet

= Kompensasjonsgrad

Inntekt over inntektsgrense   x   Kompensasjonsgrad

= Reduksjon

Overgangsregler for de som ble overført fra uførepensjon til uføretrygd.

Hadde du uførepensjon før 1. januar 2015, har du i en overgangsperiode fram til 1. januar 2019 en inntektsgrense på 60 000 kroner.

Inntekt før uførhet fastsettes til normal årsinntekt før uføretidspunkt. For deltidsansatte oppjusteres en til årsinntekt i full stilling. For Selvstendig næringsdrivende ser man på gjennomsnittlig inntekt tre siste kalenderår.

Informasjon om dette skal stå i vedtaket om uføretrygd. Det er også mulig å logge inn på inntektsplanleggeren på ditt nav på nav.no for å planlegge og sende inn inntekt.

Uføregrad

Man beholder uføregraden som står i vedtaket uavhengig av økt inntekt og reduksjon i trygd.

Grunnstønad

En kan ha rett til grunnstønad dersom en har nødvendige merutgifter/ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, lyte eller skade. Merutgifter/ekstrautgifter vil si utgifter som friske personer ikke har. Denne stønaden gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er tilbakevendende.

Grunnstønad kan gis til:

  • drift av bil
  • transport
  • førerhund
  • bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
  • Fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdietten for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis
  • hold av teksttelefon og i særlig tilfeller vanlig telefon
  • slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønaden gis etter seks satser som fastsettes av Stortinget og den reguleres vanligvis hvert år. Ekstrautgiftene/merutgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1. Grunnstønaden er skattefri.

For mer info: Grunnstønad (NAV)

Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for privat tilsyn og pleie, utover det som er rimelig å forvente av en nær pårørende. Med dette menes at evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inn og ute, dag og natt, og når det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Hjelpebehovet må være så stort at dersom en skal bruke betalt hjelp, vil årlige utgifter minst svare til sats 1 hjelpestønad/tilsyn og pleie. Barn under 18 år med særlig stort pleie- /tilsynsbehov, kan ha rett til forhøyet hjelpestønad. Hjelpestønaden er skattefri.

For mer info: Hjelpestønad (NAV)

Hjelpemidler fra NAV

Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere praktiske problemer for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes mange ulike typer hjelpemiddel og hva som kan være aktuelt for akkurat deg kan være utfordrende å vite. Du kjenner ditt eget behov, men det kan være lurt å ta kontakt med fastlegen eller helsetjenesten i kommunen for å få bistand. De har erfaring med å utrede behov og søke. Du kan lese mer om forskjellige typer hjelpemidler her: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Hva+har+du+vansker+med

Det finnes ulike hjelpemidler man kan søke om på ulike arenaer, for mer info se her: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Hvor+trenger+du+hjelp

Dersom du har et midlertidig behov for hjelpemidler kan dette lånes ved kommunens hjelpemiddellager.

Stønad til bil eller utstyr i egen bil

Hvis du ikke kan benytte offentlige transportmidler som følge av sykdom, skade eller lyte, kan du ha rett til bilstønad.

Det er to ulike former for bilstønad:

Tilskudd til bil til arbeid og utdanning (gruppe 1)
Hvis du på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning (ut over videregående skole) kan du få et engangsbeløp til å kjøpe en bil selv. Du har selv ansvar for at det kjøretøyet som velges i gruppe 1 kan tilpasses med utstyr som dekker ditt behov og at kjøretøyet vil vare ut stønadsperioden. Dersom du ønsker å kjøpe en dyrere bil enn du har fått tilskudd til, må du selv betale mellomlegget. For hva du kan få i tilskudd, se her: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Bil+og+utstyr

Stønad til spesialtilpasset kassebil (gruppe2)
Om du har sterkt begrenset gangfunksjon og har behov for bil med heis/rampe kan du ha rett til bilstønad også til å dekke transportbehov i dagliglivet. Denne bilen bestilles av NAV.

Det gis her et rente- og avdragsfritt lån på inntil kroner 150 000,-. Lånet er behovsprøvd på lik linje med gruppe 1 bilene. I tillegg til dette ytes det lån uten behovsprøving til kostnadene som overstiger kroner 150 000,-. Som hovedregel gis stønad til anskaffelse av rimeligste, hensiktsmessige motorkjøretøy. Dersom du har fått stønad til bil i gruppe 2, og ønsker å kjøpe en dyrere bil enn det trygden finner nødvendig og hensiktsmessig, må du selv betale mellomlegget.

I tillegg til selve prisen på bilen dekker nav i sin helhet utgifter til spesialutstyr og ombygging. Vær oppmerksom på at utstyr som leveres standard fra fabrikk, ikke regnes som spesialutstyr. Det omfatter automatgir, servostyring, elektriske vindu, og lignende.

Spesialutstyr og tilpasning

Uavhengig av om du får støtte til å kjøpe en bil eller om du må betale hele bilen selv, kan du få spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen. Dette gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving. Du får også fullt ut dekket utgifter til opplæring i bruk av utstyret.

Hvis alminnelig inntekt før særfradrag overstiger 6 G (grunnbeløpet i folketrygden), gis det ikke tilskudd til bil, og egenandelen ved rente- og avdragsfritt lån blir på 150 000 kroner. Foreldrenes inntekt legges til grunn når det gis stønad til bil til barn.

Stønad til spesialutstyr kan ytes selv om du ikke skulle ha krav på stønad til selve bilen. Søker du eksempelvis om en gruppe 1 bil, men får avslag fordi inntektsgrunnlaget overskrider 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, har du likevel rett til full dekning av tilpassning og nødvendig spesialutstyr.

For mer informasjon: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Bil+og+utstyr

Spesialutstyr kan være:

- spesialsete, rampe/heis, håndstyrt gass/brems, døråpner/lukker, senking, kupevarmer etc. Hva akkurat du trenger i din bil vil bli vurdert sammen med terapeut fra NAV og Regionalt bilsenter.

Hvor mye stønad har jeg krav på?

Størrelsen på stønaden er behovsprøvd, og avhengig av din egen og eventuell ektefelle/samboers inntekt. Allmenn inntekt, som fremkommer i ligningen, er det som legges til grunn. Dersom søker er under 18 år ytes stønad tilsvarende det hovedforsørger ville hatt rett til om denne hadde fylt vilkårene for stønad til bil

Når kan bilen skiftes ut?

Du kan få stønad til nytt kjøretøy nå du har benyttet dette i 11 år. Dersom du er i arbeid eller utdanning, kan gjenanskaffelsestiden reduseres fra 11 år til 8 år. Bilen må da samtidig ha gått minst 150 000 km. Forverret helsetilstand kan være grunnlag for redusert gjenanskaffelsestid.

For mer info: Hjelpemidler (NAV) eller ta kontakt med regionalt bilsenter.

Bli medlem nå!

Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.
Meld deg inn!