NAV

Sykmelding og sykepenger

Dersom man ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade trenger man en sykmelding for å få kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av sykefravær.

Ved sykemelding har man krav på sykepenger dersom:

• Man har tjent minimum 50 prosent av grunnbeløpet.
• Sykdom/skade gir tap av pensjonsgivende inntekt
• Har vært ansatt i minimum fire uker
• Har fylt ut og signert egenerklæringen på sykmeldingsblanketten (Del D)
• Arbeidsgiver har sendt inn inntekts og skatteopplysninger til NAV

Som arbeidstaker har en rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Det er bare arbeidsinntekt som er med i sykepengegrunnlaget. Særlige godtgjørelser som diett, bilgodtgjørelser og lignende regnes ikke med. I utgangspunkt regnes heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse. Sykepengegrunnlaget svarer til full årslønn, opptil 6 ganger grunnbeløpet, dersom ikke annet er bestemt i tariff- eller arbeidsavtale.

Sykepenger er begrenset til ett år. Dette gjelder også selv om man har vært delvis sykmeldt i hele perioden. For å få ny rett til sykepenger må man ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at man sist fikk sykepenger.

Ved utenlandsreiser under sykmeldingsperioden må legen attestere at sykemeldingsperioden ikke blir forlenget av reisen. Dette skal sendes til NAV lokal for godkjenning før avreise.

For mer info: Sykepenger til arbeidstakere (NAV)

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere utbetales ikke de første 16 kalenderdagene regnet fra og med den dagen uførheten oppstod. Det er først fra det tidspunktet du oppsøker lege eller når NAV får melding om uførheten, at ventetiden på 16 dager starter å løpe.

For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 65 prosent av sykepengegrunnlaget. For frilansere utgjør sykepengene 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

For mer info:  Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere (NAV) eller ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor.

Avventende sykemelding

Avventende sykemelding åpner for kommunikasjon mellom arbeidsgiver, sykmelder og den som er sykemeldt. Det tar hensyn til at sykdom/skade og mulighetene på jobb kan endre seg etter hvert. Avventende sykemelding betyr at du ikke blir sykemeldt i første omgang, når det ikke er noe medisinsk i veien for at du kan være i jobb hvis arbeidet blir tilrettelagt. Sykmelder bekrefter hvilken aktivitet som er mulig og hva som må tas hensyn til. Dette skrives på en blankett som tas med til arbeidsgiver. Med utgangspunkt i det som er beskrevet ser du og arbeidsgiver etter mulige arbeidsoppgaver.

Hvis det er umulig i å tilrettelegge arbeidet, skriver arbeidsgiver en begrunnelse for dette på blanketten. Denne tas med tilbake til sykmelder som gjør den om til en vanlig sykemelding. Avventende sykemelding gjelder bare i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av sykefraværet.

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding kan brukes dersom en kan utføre deler av de vanlige arbeidsoppgavene, enten ved å redusere arbeidstid eller ved å bruke lengre tid på arbeidsoppgavene. Det kan også være å få nye arbeidsoppgaver og/eller tilrettelegging. Sykepengene kan da graderes helt ned til 20 prosent.

Arbeidsavklaringpenger

Etter endt sykepengeperiode kan det søkes arbeidsavklaringspenger, AAP (tidligere rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad). Dette sikrer inntekt i en overgangsperiode hvor en på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. I denne perioden testes mulighetene for tilbakevending/fortsettelse i arbeid eller studier.

Vilkår for å få AAP er at man må

• Ha fått svekket arbeidsevnen med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte.
• Være bosatt og med opphold i Norge
• Være mellom 18 og 67 år.
• Ha vært medlem i folketrygden i tre år, eller ha vært i arbeid i minst ett år.

Man kan få AAP mens man er under aktiv behandling, under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, under arbeidsutprøving og/eller under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt.

AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Minste årlige ytelse er likevel på 1,97G. Størrelsen på stønaden avhenger blant annet av:

• Tidligere inntekt
• Om man forsørger barn
• Om man mottar andre folketrygdytelser
• Om arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent før fylte 26 år (da blir minste årlige ytelse på 2,44G)
• Om det er en yrkesskade eller yrkessykdom.

Stønaden gis for fem dager per uke. Forsørgere for barn under 18 år får barnetillegg på et gitt antall kroner per barn (27,- pr 2012), fem dager per uke.

Gjennomfører man arbeidsrettede tiltak eller utredninger kan man få diverse tilleggsstønader. Dette kan være til dekning av undervisningsmateriell, reiser til hjem, utredning eller tiltak, flytteutgifter, barnetilsyn eller ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak.

Hvis man i en avgrenset periode har problemer med å komme seg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade, kan man få dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. Man kan få dette som et alternativ til AAP (Jobb- og utdanningsreiser)

AAP gis, som hovedregel, i fire år. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Aktivitetsplan

Når du har fått innvilget AAP vil du bli innkalt til et møte for å sette opp en aktivitetsplan. Dette en plan der du sammen med en veileder fra NAV setter opp spesifiserte mål og tiltak for å komme i jobb. Dato for start og avslutning av hvert tiltak bør være med, og en bør anslå dato for når kvalifiseringen skal avsluttes. Det kan være fornuftig å lage en alternativ plan med alternative tiltak. NAV-kontoret skal hjelpe hver enkelt med å utarbeide en slik plan. Når man er under AAP skal NAV også godkjenne planen.

Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan en også få stønad:

• Når en får medisinsk behandling i utlandet
• Når en deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet
• Ved midlertidig opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som allerede er avtalt.

Meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspengene må du sende meldekort hver 14.dag. Dette gjøres på Din Side på www.nav.no. På dette kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert hos NAV i neste periode. Utbetalingen skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet.

Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du har utført avtalt aktivitet. Med avtalt aktivitet mener vi det som er avtalt med NAV og nedfelt i en aktivitetsplan. Om du blir syk og ikke kan delta på det som er planlagt, må du kontakte NAV første fraværsdag.

Du kan be NAV om å bli fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort. Dette er en unntaksregel og NAV vil foreta en individuell vurdering i hver enkelt sak. De kan bare frita deg fra plikten om det er unødig tyngende for deg å fylle ut og/eller sende inn meldekortet.

For mer info: Arbeidsavklaringspenger

Uførepensjon

Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Du må oppfylle fem hovedvilkår for å ha rett til uførepensjon:

• Hovedregel er at du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene før du ble ufør (Gjelder ikke ved yrkesskade).
• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Inntektsevnen må være nedsatt på grunn av varig sykdom skade eller lyte (medfødt tilstand). Det er et krav at dette må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
• Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige tiltak for å bedre inntektsevnen din.
• Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent.

Om du har vært i arbeid, vil en uførepensjon først være aktuell når du har gått et år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterlige medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak.

Hjemmearbeidende

Som hjemmearbeidende ektefelle regnes et medlem som:

• Lever i et ekteskap, partnerskap eller visse typer samboerskap og
• Ikke er i inntektsgivende arbeid og
• Det er den andre ektefellen/samboeren som skaffer familien inntekt.

Du skal som hjemmearbeidende ektefelle vurderes som yrkesaktiv dersom din ektefelle har så lav inntekt at du ikke kan anses forsørget. Dette er tilfellet dersom din ektefelles inntekt er lavere enn to ganger G. Barnetrygd regnes i denne sammenheng ikke som inntekt.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen slik at du allikevel skal regnes som yrkesaktiv, hvis det er sannsynlig at du ville ha begynt i inntektsgivende arbeid dersom uførheten ikke hadde inntruffet.

Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/ eller særtillegg. Du får medregnet den opptjeningstid du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og kunne fortsatt fram til aldersgrensen. Dersom du kunne ha oppnådd 30 år ved å fortsette i stillingen frem til aldersgrensen, får du medregnet full pensjonsgivende opptjeningstid.

Grunnpensjon

Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon.

Tilleggspensjon

Rett til tilleggspensjon er betinget av at vedkommende har minst tre år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minimum tre år. Skatteetaten fastlegger årlige pensjonspoeng på bakgrunn av arbeidsinntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er bl.a. avhengig av

Hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng

Hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden.

Særtillegg

Særtillegget gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på særtillegget avhenger av om pensjonisten

• Er enslig
• Har ektefelle som mottar tilleggspensjon

De som har tjent opp tilleggspensjonen som er lavere enn særtillegget, får utbetalt differansen som særtillegg.

Hjemmearbeidende og uførepensjon

Som hjemmearbeidende ektefelle regnes et medlem som:

• Lever i et ekteskap, partnerskap eller visse typer samboerskap og
• Ikke er i inntektsgivende arbeid og
• Det er den andre ektefellen/samboeren som skaffer familien inntekt.

Du skal som hjemmearbeidende ektefelle vurderes som yrkesaktiv dersom din ektefelle har så lav inntekt at du ikke kan anses forsørget. Dette er tilfellet dersom din ektefelles inntekt er lavere enn to ganger G. Barnetrygd regnes i denne sammenheng ikke som inntekt.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen slik at du allikevel skal regnes som yrkesaktiv, hvis det er sannsynlig at du ville ha begynt i inntektsgivende arbeid dersom uførheten ikke hadde inntruffet.

For mer info: Uførerpensjon

Ung ufør

Ung ufør er den som er født ufør eller som blitt minst 50 prosent ufør før fylte 26 år. Da kan du få en garantert tilleggsytelse etter særlige regler.

Det stilles krav til alvorlighet og at sykdommen er klart dokumentert. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert minste tilleggsytelse dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år. Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp rettigheter med egen inntekt, skal sikres en garantert minsteytelse. Hvis du er ung ufør og uførepensjonist blir tilleggspensjonen beregnet etter ett poengtall på 3,50.

Tilbake til arbeid med uførepensjon

Det er flere muligheter til å prøve seg i arbeid uten å miste retten til uførepensjon. Det første året en mottar full uføreytelse (100 prosent), vil uføreytelsen bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt. Når det har gått mer enn ett år siden du fikk vedtak om uføreytelse, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (med feriepenger) før uføretrygden blir redusert.

Ved gradert uførepensjon kan du tjene inntil 1G i tillegg til din inntekt det er forutsatt at du skal kunne skaffe deg ved hjelp av restervervsevnen.

Det er også mulig å utvide arbeidsinnsatsen. Det kan her gis uførepensjon med en uføregrad ned til 20 prosent. Uførepensjonister kan på visse vilkår beholde retten til tidligere innvilget pensjon i fem år, når uføregraden setts ned eller utbetalingene faller bort på grunn av arbeidsforsøk. Denne retten kalles hvilende pensjonsrett. Den hvilende pensjonsretten kan søkes forlenget i ytterlige fem år. Hvis forsøket mislykkes kan uførepensjonen igjen komme til utbetaling, uten at man trenger å søke på ny.

Om man ser at man kommer til og tjener mer enn 1G er det viktig at man gir beskjed til NAV skriftlig og i god tid før man går over. Her bør det komme frem ca. hvor mye en kommer til å tjene. NAV vil da beregne hvor stor grad dette tilsier og omregner det til en arbeidsgrad i prosent.

Eks.

Lars har de siste 4 årene mottatt 100 prosent uførepensjon, men greier å jobbe i kameratens firma en dag i uka. Han gir beskjed til NAV at han kommer til å tjene over 1G. NAV omregner dette til en arbeidsgrad på 20 prosent og fryser retten til 100 prosent uførepensjon. Han får isteden utbetalt 80 prosent fra NAV og 20 prosent fra arbeidsgiver. Etter to år greier ikke Lars å jobbe 20 prosent lenger og gir derfor skriftlig beskjed til NAV om dette. Etter brevet er saksbehandlet får han utbetalt 100 prosent uførepensjon igjen.

Saksbehandlingen for slike saker tar ca 6 uker.

Grunnstønad

En kan ha rett til grunnstønad dersom en har nødvendige merutgifter/ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, lyte eller skade. Merutgifter/ekstrautgifter vil si utgifter som friske personer ikke har. Denne stønaden gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er tilbakevendende.

Grunnstønad kan gis til:

• drift av bil
• transport
• førerhund
• bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
• Fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdietten for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis
• hold av teksttelefon og i særlig tilfeller vanlig telefon
• slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønaden gis etter seks satser som fastsettes av Stortinget og den reguleres vanligvis hvert år. Ekstrautgiftene/merutgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1. Grunnstønaden er skattefri.

Om du trenger hjelp eller råd til utfylling av søknad, ta kontakt med en rådgiver.

For mer info: Grunnstønad (NAV)

Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for privat tilsyn og pleie, utover det som er rimelig å forvente av en nær pårørende. Med dette menes at evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inn og ute, dag og natt, og når det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Hjelpebehovet må være så stort at dersom en skal bruke betalt hjelp, vil årlige utgifter minst svare til sats 1 hjelpestønad/tilsyn og pleie. Barn under 18 år med særlig stort pleie- /tilsynsbehov, kan ha rett til forhøyet hjelpestønad. Hjelpestønaden er skattefri.

Stønad til bil eller utstyr i egen bil

Det kan gis stønad til anskaffelse av motorkjøretøy ved varig funksjonshemming og forflytningsvansker. Stønad til kjøretøy kan ytes i den grad det anses nødvendig og hensiktsmessig for at du skal bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeidet ditt (§ 10-5) eller for at du skal bedre funksjonsevnen i dagliglivet eller bli pleiet i hjemmet (§10-6). Nødvendig betyr at ditt transportbehov ikke kan dekkes på annen måte enn med bil. Hensiktsmessig vil si at bilen og spesialtilpasningentilpasses ditt behov slik at det fungerer godt for deg.

Stønad til kjøp av bil kan gis til personer som:

• Fyller vilkårene under før fylte 70 år (kan være over 70 år på søknadstidspunktet)
• ikke kan dekke transportbehovet på annet vis enn med egen bil
• har et betydelig transportbehov
• har store gangvansker eller andre former for fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser
• av andre årsaker ikke kan benytte seg av kollektive transportmidler, uten at det fører til urimelig belastning

Er vilkårene oppfylt, kan man få stønad til bil når det er nødvendig for å:

• reise til og fra arbeids- eller opplæringssted
• utføre sin funksjon som hjemmearbeidende
• forhindre eller bryte en isolert tilværelse
• avlaste familien i tilfeller der funksjonshemmingen medfører særlig stor pleiebyrde og bruk av egen bil bidrar til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon og lignende.

Det er ikke et krav at du selv kan kjøre bilen. Eksempelvis kan andre i familien stå som fører hvis du er for ung til å ta førerkort, eller av andre årsaker ikke kan ta førerkort.

Hjelpemidler

Hjelpemidler kan være spesialsete, rampe/heis, håndstyrt gass/brems, døråpner/lukker, senking, kupevarmer etc. Hva akkurat du trenger i din bil vil bli vurdert sammen med terapeut fra NAV og Regionalt bilsenter.

Hvor mye stønad har jeg krav på?

Størrelsen på stønaden er behovsprøvd, og avhengig av din egen og eventuell ektefelle/samboers inntekt. Allmenn inntekt, som fremkommer i ligningen, er det som legges til grunn. Dersom du er under 18 år ytes stønad tilsvarende det hovedforsørger ville hatt rett til om denne hadde fylt vilkårene for stønad til bil. Dersom ektefellen har høyere inntekt enn folketrygdens grunnbeløp, skal den delen som overstiger grunnbeløpet legges til din egen inntekt. Det gjøres et fradrag i inntektsgrunnlaget med ¼ G for hver person du har forsørgeransvar for (ektefelle og/eller barn under 18 år).

Bilstønadsordningen skiller mellom to ulike kjøretøygrupper med ulike regler for stønadsbeløp

Gruppe 1 biler

Vanlige personbiler med eller uten kjøretekniske tilpassninger. Her velger man kjøretøyet selv. For gruppe 1 biler ytes det et tilskudd som er behovsprøvd ut fra inntekt. Tilskuddet er pr. 01.05.2012 maks 151.620,-. For inntektsgrunnlag mellom 3 og 6 ganger folketrygdens grunnbeløp graderes stønadsbeløpet etter nærmere bestemte prosentsatser av maksimalt tilskudd.

Du har selv ansvar for at det kjøretøyet som velges i gruppe 1 kan tilpasses med utstyr som dekker ditt behov og at kjøretøyet vil vare ut stønadsperioden. Dersom du ønsker å kjøpe en dyrere bil enn du har fått stønad til, må du selv betale mellomlegget.

Gruppe 2 biler

Gruppe 2 bil er ombygde kassebiler for personer som ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egen hånd, uten å bruke rullestolheis eller rampe, evt. liggende på båre. Her gis du et rente- og avdragsfritt lån på inntil kroner 150 000,-. Lånet er behovsprøvd på lik linje med gruppe 1 bilene. I tillegg til dette ytes det lån uten behovsprøving til kostnadene som overstiger kroner 150 000,-. Har du inntektsgrunnlag under 3 ganger folketrygdens grunnbeløp vil du få innvilget hele beløpet (150 000,-). Er inntektsgrunnlaget over 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp må du i gruppe 2 betale kroner 150 000,- av bilens totalkostnad selv. Som hovedregel gis stønad til anskaffelse av rimeligste, hensiktsmessige motorkjøretøy. Dersom du har fått stønad til bil i gruppe 2, og ønsker å kjøpe en dyrere bil enn det trygden finner nødvendig og hensiktsmessig, må du selv betale mellomlegget.

I tillegg til selve prisen på bilen dekker nav i sin helhet utgifter til spesialutstyr og ombygging. Dette gjelder både for gruppe 1 og 2 biler. Vær oppmerksom på at utstyr som leveres standard fra fabrikk, ikke regnes som spesialutstyr. Det omfatter automatgir, servostyring, elektriske vindu, og lignende. I gruppe 1 har du ikke krav på ekstra tilskudd til nødvendig ekstrautstyr. For gruppe inngår 2 biler nødvendig utstyr som en del av lånet. Stønad til spesialutstyr kan ytes selv om du ikke skulle ha krav på stønad til selve bilen. Søker du eksempelvis om en gruppe 1 bil, men får avslag fordi inntektsgrunnlaget overskrider 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, har du likevel rett til full dekning av tilpassning og nødvendig spesialutstyr.

Når kan bilen skiftes ut?

Du kan få stønad til nytt kjøretøy nå du har benyttet dette i 11 år. Dersom du er i arbeid eller utdanning, kan gjenanskaffelsestiden reduseres fra 11 år til 8 år. Bilen må da samtidig ha gått minst 150 000 km. Forverret helsetilstand kan være grunnlag for redusert gjenanskaffelsestid.

For mer info: Hjelpemidler (NAV) eller ta kontakt med regionalt bilsenter.